10 gode råd

Denne artikkelen sto på trykk i Canis våren 2012

Når en jobber med atferdsproblemer hos hunder får en et litt skjevt verdensbilde og tror det meste kan gå galt. Ofte går det også veldig bra, men av går det ikke så bra, og en gang i blandet går ting skikkelig dårlig.

Jeg har sett en del ting gå igjen og mye handler om selve anskaffelsen av hund. Når man har kjøpt hund, hva slags rase, hvem man har kjøpt hund av og hva man har gjort den første tiden sammen med valpen. Utover dette er det en rekke tilfeldige hendeler og kanskje også hvordan du trener hunden, om du trener den.

1 Å vege rase

Valg av rase vil være viktig. Ulike raser har ulike egenskaper som passer til ulike oppgaver, og hvordan man lever og bor. Noen ganger er valget lett. Driver man med fuglejakt, så har du et lite utvalg raser å velge mellom, men skal du ha en familiehund er utvalget mye større, og din livsstil, familiesituasjon og arbeidssituasjon vil ha mye å si på hvilken rase du velger.

Utfordringen er ofte å finne objektiv informasjon om raser. De fleste raseklubber skriver vakre ord om sin rase, og de er sjeldent skrevet på en slik måte at man blir så opplyst. Informasjonen er subjektiv og de bruker ord som intelligent, smart, livlig, sta, aktiv, rolig osv. Men det er kanskje mer viktig å få informasjon om hvilke problemer som kan lure eller andre egenskaper som kan bli et problem. F.eks er det viktig å vite at Border Collie kan ha lett for å gjete biler, joggere og syklister.

Men er man klar over det på forhånd, er det så mye lettere å ta forhåndsregler og forhindre at hunden skal lære å gjete joggere. Vet man f.eks at en rase har lett for å utvikle separasjonsangst, da legger man kanskje mer vekt på alene hjemme trening, og man gjør det kanskje mer gradvis enn om dette ikke var vanlig for rasen.

Slik informasjon er viktig for om du skal velge rasen og ev hva du velger å gjøre med din hund. Men denne informasjonen er dessverre vanskelig tilgjengelig. Men hvis spør du en rekke mennesker som treffer mange hunder, slik som hundetrenere, atferdskonsulenter og veterinærer – så kan du lettere få en god pekepinn, enn om du snakker med en som har hatt 20 av den aktuelle rasen.  Folk som treffer mange ulike raser, har lettere for å sammenlikne de og mene noe til eller fra.

2 Å velge oppdretter

Når du endelig har valgt deg en rase så skal du velge oppdretter.  En oppdretter som har holdt på i flere tiår, har flere avlstisper og som har vunnet mye med sine hunder på utstilling trenger ikke nødvendigvis produsere valper som er så mye bedre enn en relativt fersk oppdretter med en tispe.

En oppdretter som har flere kull i året og mange hunder, vi kanskje ikke ha det samme overskuddet til å sosialisere og miljøtrene valpene like godt som en oppdretter med en tispe og et valpekull? Men det er flere faktorer også. Er oppdretter hjemmeværende fra tispa har født til valpene blir solgt? En oppdretter som er borte hele dagen på jobb har også mindre tid. Er det barn i familien, vil valpene ha lettere for å erfaring med barn. Men en bevisst oppdretter kan også ta valpene med slik at de får erfare barn, eller oppdretter kan invitere barn med hjem. En annen faktor er hva oppdretter tillater at barna gjør med valpene. Av og til kan det bli litt for mye av det gode og valpene kan få dårlige erfaringer med barna. Uansett er det viktig å spørre oppdretter hva vedkommende gjør.

Valpene bør oppdrettes inne i hus hvor folk oppholder seg slik at de får erfaring ikke bare med menneskene, men også de lydene og aktivitetene de bringer med seg. Lyden fra TV, telefon, ringeklokke, noen slår i en dør, kjøkkenapparater og andre hvitevarer som lager lyd er ting som valpene bør erfare.

På samme måte som valpene bør få mange erfaringer, bør også oppdretter være bevisst på å skjerme valpene så det ikke blir for mye av det gode.

Oppdretters bosted kan også være viktig. Bor du selv i en by eller tettbygd, kan det være en fordel at også valpen kommer fra et slikt miljø. En valp som er oppdrettet langt innerst i en dal i enden av veien, vil med større sannsynlighet ha mindre eksponeringer for ulike lyder og hendelser enn en valp som er oppdrettet i en drabantby. Men det mest avgjørende er hva oppdretter har satt inn av tiltak. En oppdretter som bor langt innerst i en dal alene, men som tar med valpene bort på besøk, en tur på butikken eller også på jobb, vil kunne kompensere for et rolig hjemmemiljø.

Uansett er det viktig å velge en oppdretter som har et bevisst forhold til sosialisering og miljøtrening av valpene.

3 Å velge foreldredyr til din valp

Vi vet at atferd varierer mellom raser og populasjoner. Da vet vi samtidig at atferd også er påvirket av egner. All atferd er påvirket både av arv og miljø. Enkelte linjer innen raser kan være av en type som passer deg bedre. F.eks kan en linje ha mange individer som er rolige, mens andre linjer kan ha individer som er mer aktive. Mye handler om smak og behag, det livet du lever og hva du ønsker å bruke hunden til. Ved siden av det kjenner en til at enkelte linjer har individer som oftere har ulike atferdsproblemer, helseproblemer osv. Slik informasjon er ikke like lett tilgjengelig, derfor er det viktig å prate med mange forskjellige. Variasjonen på individene i en rase vil også variere mer enn i en annen rase. Så det er ikke like sikkert at linje er like viktig i alle tilfeller. Samtidig er enkelte populasjoner så små her i landet, at du kanskje er prisgitt den ene tispa dette året. Derfor vil det være en fordel å velge en rase av en viss størrelse slik at du har et valg.

En ting er miljøet valpene kommer fra, men likeså viktig er de genene valpene får med seg. Det er ikke alltid man får anledning til å treffe hannhunden, men da kan du ta noen telefoner og forhøre deg i miljøet. Still åpne spørsmål slik at folk må fortelle. Ikke spør om hannhunden for eksempel er grei i møte med andre hunder. Men spør hvordan han er i møte med andre hunder. Da er det lettere å få nyanserte svar.

Tispa bidrar ikke bare med sine gener, men hun bidrar også med sin måte å mestre miljøet på. Du kjenner kanskje til prenatalt stress, hvor det har vist seg at valper etter stressede mødre også er mer reaktive og har lettere for å bli stresset. Tispas atferd påvirker også valpenes genuttrykk gjennom noe som heter epigenetikk. Hvordan og om gener kommer til uttrykk, vil bli påvirket at miljøet inne i tispa og også den første tiden etter at valpene er født. Så selv om tispa ikke bidrar direkte med sine ”dårlige” gener til valpene, så vil hennes måte å mestre miljøet på og det miljøet hun lever i påvirke valpene. Derfor er det ekstra viktig å observere tispas atferd og hvordan miljøet hennes er.

Det kan f.eks hende at det ikke er like lurt å velge valper etter en fortispe som flytter til oppdretter like før fødsel. Om tispa ikke mestrer oppdrettermiljøet særlig godt, vil det kunne ha en ugunstig effekt på valpenes atferd senere i livet. Slike ting er viktig å observere og også spørre om.

4 Å velge valp

Valg av valp er ikke alltid like lett. Det har vist seg at valper som skiller seg ut i form og farge og atferd ofte ender opp på atferdskonsultasjon. Derfor vil det være en fordel å velge en valpe som er omtrent midt i hagen. Unngå den ene lille valpen, eller den ene store, eller den ene med en annen farge. Ofte er det noe ekstra med den ene som skiller seg ut. Enkelte oppdrettere tar valpetester, men det er vanskelig å forutse atferd ved å teste valper med f.eks 7 ukers alder. En ting er en relativt sikkert på, det er at en redd valp ofte vil fortsett å være redd.

Det er viktigere å velge riktig oppdretter enn å velge riktig valp. Men valp er en av flere viktige faktorer.

5          Hent valpen ved 8 ukers alder

Det er vanlig og anbefalt å hente valpen ved 8 ukers alder. Det er fordi sosialiseringsperioden hos hunder er fra ca 3 til ca 12 ukers alder. Den primære sosialiseringsperioden er fra ca 5-8 ukers alder. Sosialiseringsperiode er ikke noe som starter og slutter brått, den kommer gradvis og avtar gradvis. Sosialiseringsperiodens lengde varierer også noe med rase, og vi ser noen avslutter sosialiseringsperioden ved ca 10 uker og noen ved omkring 14 uker. Ettersom det er veldig viktig at valpen blir sosialisert og miljøtrent også i ditt miljø er det en stor fordel å hente valpen ved ca 8 uker.

71 % av de hundene jeg har hatt på atferdskonsultasjon flyttet fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel. Det må være en sammenheng mellom salgsalder og forekomst av atferdsproblemer.

6 Fortsett sosialiseringen og miljøtreningen hos deg

Den jobben oppdretter har begynt må du fortsette med. Gi valpen gode og rike erfaringer i ulike miljø, med ulike mennesker, hunder og andre arter. Lær valpen å reise med bil og andre transportmiddel. Og lær valpen lyder, ting som beveger seg osv. Jeg har tidligere utarbeidet et skjema for sosialisering og miljøtrening.  Her kan du lett krysse av for å se om valpen har fått erfare så mange ting som mulig. Skjema for sosialisering og miljøtrening av valp hos ny eier.

Det er viktig å vedlikeholde sosialiseringen og miljøtreningen det første leveåret til hunden. Husk også at hunder er sensitive omkring kjønnsmodning. Og det er ikke uvanlig at atferdsproblemer dukker opp da. Gjør hunden så rustet som mulig til å mestre nye situasjoner.

7 Delta på valpekurs

Tradisjonelt sett handler valpekurs om å lære valpen ferdigheter. Men de beste kursene for valper er det som kan kalles valpesosialiseringskurs. Her får valpene erfaringer med andre valper, mennesker, steder, lyder og ulike eksponeringer. Samtidig lærer eieren å trene på noen enkle ting slik som innkalling, gå pent i bånd og sitt. Et valpesosialiseringskurs bør ideelt vare inntil sosialiseringsperioden er over. Altså de første 4 ukene du har hunden. Etter dette kommer valpekurs hvor ferdigheter blir noe mer vektlagt, men fortsatt skal det være et godt innslag av sosiale erfaringer og eksponering for ulike miljøhendelser.

Valpekurs skal ikke være dressurkurs, men å lære hunden å bli en velfungerende familiehund.

8 Gjør ting sammen

Det er gjort flere undersøkelser som tilsier at hundeeiere som har deltatt på valpekurs og som jevnlig aktiviserer hunden med trening eller andre oppgaver har hunder som sjeldnere har atferdsproblemer.

Flere undersøkelser viser at det å delta på kurs og holde på aktivt med hund er forebyggende for atferdsproblemer. Derfor vil det være en fordel å fortsette med noen hundeaktiviteter sammen med andre selv om det helt grunnleggende er på plass. Det er ikke slik at man må ha ambisjoner om å holde på aktivt, men likeså viktig er det sosiale både for deg og hunden.

Det er mange som deltar på flere kurs fordi det er artig å holde på og hunden setter stor pris på det. Når du gjør noe sammen med hunden er du også med på å styre aktivitet. Du tar initiativer, hunden mestrer noe og du belønner atferd. Dette fører til at du har mer kontroll over hunden. Samspillet mellom deg og hunden utvikles positivt. Samtidig vil dere gjennom det å delta på treningen og hundeaktiviteter også være i ulike miljø, treffe folk og andre hunder. Pga dette vil hunden med større sannsynlighet mestre møter med hunder, folk og forskjellige miljø.

9 Tidlig intervensjon ved atferdsproblemer

Om hunden skulle viser tegn til å utvikle et atferdsproblem så er det lurt å sette inn tiltak tidlig. Først må du ta en tur til veterinæren. Mange hunder viser seg å ha helseproblemer som er enten utløsende eller medvirkende til atferdsproblemet.

En undersøkelse viste av prognosen på separasjonsansgt ble halvert om problemet hadde vart over et år i forhold til den gruppen hvor problemet hadde var under etår.

Viser det seg at huunden er frisk må du søke råd. Behandling av atferdsproblemer kan ofte løses enkelt om en setter inn tiltak tidlig. Dessverre så er det ikke uvanlig at atferdsproblemet har var både ett, to og tre år før folk søker råd.

 

10 Kunnskap om hund

Den kunnskapen vi som hundeeiere har om arten hund, rasen vi har og individet vi har, er kanskje det aller viktigste for å ivareta hundens velferd og for å forebygge problemer. Dette anses så viktig at det også er nedfelt i lov om dyrevelferd. Det er hundeeier som har ansvaret for hundens ve og vel.

I dag er det lettere enn noen sinne å tilegne seg informasjon om hund, hundeatferd, hundetrening, hundehelse, hundeernæring osv gjennom internett. Utfordringen ligger ofte i å være kritisk til den informasjonen en får. Det florerer av masse god informasjon, men det florerer også masse feil informasjon. Selv om ting er skrevet på internett, i en bok eller i et blad så er det ingen garanti for at det som står skrevet stemmer. Vi ser at personer som selger råd til hundeeier også innehar veldig forskjellig kunnskap, om kunnskap i det hele tatt.

Det er ikke bare kunnskapsmangel som er en utfordring, men at en også innehar myter og utdatert kunnskap. Myter om hundens sosiale struktur, fokus på dominans med bruk av ulv som modelldyr, er noe av det som sannsynligvis har skapt mest debatt i hundemiljøer. Og om en har et sterkt fokus på dominans, vil mye av det en observerer hos sin hund tolkes som tegn på dominans og det vil være fristende å slå ned på dette. Gjennom samtaler med hundeeiere gjennom flere år har jeg opplevd at veldig mange fokuserer nettopp på dominans. Mens det vi ofte har med å gjøre er en hund som er redd. Og forsøker man å slå ned på ”dominansen”, så sitter hunden sannsynligvis igjen med en sterkere frykt og dårligere velferd enn i utgangspunktet.

Manglende forståelse for hundens atferd, fører også til at man lar seg friste til å bruke sterke og feil virkemidler som f.eks bjeffehalsbånd på hunder som står hjemme alene og bjeffer, og kanskje har separasjonsangst. Denne angsten blir ikke mindre om hunden får en dusj med sitron i fjeset, et strømstøt eller annet. Andre eksempler på Quick fix er kastrering, noe det har gått inflasjon i de siste årene.

Kunnskap om hund trenger ikke ha en sammenheng med hvor lenge eller hvor mange hunder en har hatt. Det finnes en rekke eksepler på førstegangs hundeeiere som setter seg grundig inn i litteraturen før de skaffer seg hund, deltar på kurs, trener og er meget aktive med hunden sin. Det ble også gjort en undersøkelse i 2009 hvor en rekke hundeeiere ble bedt om å se en film med hunder, for så å tolke det de så. Det viste seg at det ikke var noen forskjell i kunnskapen hos erfarne og uerfarne hundeeiere. Det som gjorde utslaget var hvorvidt man hadde interesse av å tilegne seg kunnskap om atferd og lære å observere atferd.

Førstegangshundeeiere har oftere atferdsproblemer hos sin hund enn erfarne, og de har hunder om oftere er aggressive, har et høyere aktivitetsnivå, har mer angstrelaterte atferder. Undersøkelsen var basert på intervju og det kan hende at førstegangshundeeiere hadde en annen forventning til hundeholdet enn de erfarne. Dette kan også ha noe med hvorvidt man har gjort et kvalifisert kjøp av hund. Erfarne hundeeiere valgte ofte større raser og brukshundraser, og hunder som var med modige og nysgjerrige.