Aggresjon mot mennesker

Aggresjon ovenfor mennesker, troche og spesielt familiemedlemmer er noe hundeeier tar veldig alvorlig. I tillegg til at aggresjon er den vanligste enkeltårsak til avlivning av hund, purchase er det også størst andel av eiere med denne type problem som søker råd for det.

Hos oss ser vi at problemet kan deles i flere kategorier. Det er hunder som er aggressive mot fremmede mennesker inkludert barn, look hunder som er aggressive mot voksne hjemme, hunder som er aggressive ovenfor barn i familien og hunder som er aggressive ovenfor alle i gitte situasjoner. Innenfor hver av kategoriene er det også ulike motivasjoner bak aggresjonen.
Når man skal behandle hunder med atferds problemer er det viktig å vite hvorfor hunden gjør som den gjør. Men i noen tilfeller er det vanskelig å finne årsaken, spesielt når det gjelder omplasseringshunder som vi ikke kjenner historien til. Motivasjonen bak atferden vil i stor grad fortelle oss hvilke tiltak vi bør sette inn. Og i de tilfellene vi ikke finner motivasjonen bak må vi jobbe med symptomer.

Årsaker bak aggresjon

Det er viktig å merke seg at frustrasjon og frykt kan lede til aggresjon. De aller fleste former for aggresjon er motivert av frykt og angst. For eksempel kan matforsvar motiveres av frykt fordi hunden er redd for at du skal ta fra den maten. Det vil være ulogisk å forsvare noe om du ikke er redd for at noen skal ta det fra deg. Men motivasjonen bak aggresjonen kan også forandre seg avhengig av hvordan eier har håndtert problemet.

Vi vet at aggresjon hos enkelte raser forekommer oftere enn hos andre raser. Vi har dessverre ikke data fra Norge, men fra USA og noen land i Europa har vi data for forteller om store variasjoner mellom raser. Og ser vi slike variasjoner vet vi at vi har med sterkt arvelige faktorer å gjøre.

En del hunder som er aggressive i forbindelse med håndtering, kloklipp og pelsstell har smerter i kroppen, eller de kan ha hatt smerter og de er redd for at det skal gjøre vondt.
Frykt er den vanligste årsaken bak aggresjon ovenfor fremmede mennesker. Og manglende sosialisering er da den viktigste årsaken bak frykt igjen. Men hunder kan også vise frykt aggresjon pga uheldige erfaringer, men da gjerne mot kjente personer, eller enkelte personer som hunden assosierer med den som hunden ble skremt av. Fryktaggresjonen kan variere en del og vi ser at noen hunder reagerer på alle fremmede mennesker til mennesker som ser litt annerledes ut. Folk som går spesielt, ser annerledes ut, har for eksempel hettegenser på – er typer mennesker en del hunder reagerer på. Men ofte kan ikke hundeeier forutse hvem hunden vil reagere på. Hunden går fint i møte med 9 av 10 mennesker, men den ene tidelen hunden reagerer på klarer ikke hundeeier å si hva har til felles. Det kan være faktorer som går på personlighet eller det at hunden sanser annerledes enn oss. Hunder med fryktaggresjon ovenfor hunder kan generalisere til å også vise fryktaggresjon ovenfor mennesker, fordi det ofte følger et menneske med en hund. Om fryktaggresjon ovenfor hunder er den opprinnelige årsaken bør den delen av problemet også behandles om man skal lykkes totalt sett.

Noen hunder med fryktaggresjon kan også reagere kun på for eksempel menn eller kun på barn. Det kommer ofte av manglende erfaring tidlig i livet med menn eller barn – altså manglende sosialisering. Men vi skal heller ikke se bort fra uheldige erfaringer.

En hund var aggressiv ovenfor alle menn. Hundeeier var utsatt for familievold og eksmannen brukte hunden som et middel for å kontrollere og få sin vilje ovenfor kone og voksne barn. Denne hunden viste aggresjon ovenfor menn generelt, men ovenfor alle mennesker i gitte situasjoner som den assosierte med de erfaringene den hadde med vold.

Noen hunder kan når de blir stresset av en situasjon snu seg om og rette aggresjonen mot den som er nærmest. Ofte ser vi dette hos hunder som har frykt eller fryktaggresjon ovenfor andre hunder. De stresset seg opp i møtet med den andre hunden og plutselig kan hunden kaste seg rundt og bite vedkommende i armen eller låret.

Ca 1/3 av de hundene vi har på atferdskonsultasjon har helseproblemer som medvirkende eller utløsende årsak bak atferdsproblemet. Infeksjoner i kroppen, problemer med immunforsvaret, hormonelle forstyrrelser slik som f.eks tyroksinmangel, svulster og skader på hjernen, epilepsi, forgiftninger, kroniske smerter, allergier … alt kan påvirke atferd, inkludert aggresjon.

Det kan forekomme at hunder som er oppmerksomhetssøkende har blitt veldig frustrerte og dermed også aggressiv i sine forsøke på å få oppmerksomhet.
Vi har en del av de hundene som rett og slett ikke vil. De vil ikke ned fra sofaen eller seng, inn i buret, de vil ikke på tur, de vil ikke bli håndtert, de vil ikke ta på halsbånd eller sele (vi har ekskludert smerte som årsak her), vil ikke kose. Så lenge det er eiers initiativ. Disse hundene er kontrollerende og går du inn i en konflikt med dem blir de bare verre og verre, og de kan bite hardt. Men så lenge de får velge å gjøre disse tingene selv så er det OK. De liker gjerne buret, men ikke om noen ber de gå inn. De liker gjerne å ha på sele eller halsbånd, men ikke når de selv ikke hadde tenkt å gå tur. Man tenker ofte at disse hundene er bortskjemte, eller at eier har latt seg styre. Men dette er noe helt annet enn en bortskjemt hund, dette er hunder med sterke aggresjoner. Denne typen aggresjon kan starte tidlig, og jeg har opplevd hunder nede i 4-6 mnd alderen som har begynt slik.

En del hunder forsvarer gjenstander, områder eller mat, ting som de verdsetter sterkt. Dette er også kalt ressursforsvar. Hunder som forsvarer ressurser kan også være kontrollerende slik som ”vil ikke” hundene. ”Vil ikke” og ”Min” hundene er hunder som eierne ofte blir redd selv. Aggresjonen er så voldsom at man ikke er i tvil om hva hunden mener. Man får gufs nedover ryggen når man opplever de. Et eksempel var en hund på konsultasjon som la seg midt på gulvet på et teppe jeg skulle vise noe med. I det jeg gestikulerte i luften over hunden kastet den seg rundt og glefset etter meg. Et par minutter senere la den seg på gulvet under en stol og skulte på meg. Beveget jeg meg innenfor en gitt radius omkring hunden stivnet den til, fikk harde øyne og knurret fra langt nede i magen. Dette var absolutt ikke en hund jeg ville gå inn i en konflikt med.

Noen hunder er veldig sterkt knyttet til en i familien og kan føle denne sterke tilknytningen truet om andre kommer i nærheten. Dette kaller vi sjalusi. Men om hunden anser vedkommende som en viktig ressurs og beskytter av den grunn, snakker vi om beskyttelse. Dette kan også gli over i hverandre, og kan noen ganger være vanskelig å skille. Hunden kan om den er i samme rom som vedkommende eller i nærheten rette aggresjon mot andre som kommer inn i rommet eller beveger seg mot eller i nærheten av den aktuelle personen. Noen ganger er det ikke åpenbart for eier at vi snakker om sjalusi/beskyttelse – det kan være vanskelig å se mønsteret.

En familie opplevde at hunden var aggressiv mot fremmede mennesker, og hunden hadde den senere tid også vist aggresjon ovenfor barna. De opplevde at hunden var mer aggressiv ovenfor barna på kvelden enn dagen. Vi fant ut at faktoren ikke var tid på døgnet, men hvem som var til stede når. Hunden viste aggresjon mot alle som beveget seg i retning av far eller som kom inn i rommet hvor far var. Det var også far som vanligvis gikk på tur med hunden og som opplevde hunden i møte med fremmede mennesker. De andre i familien hadde ikke opplevd at hunden var aggressiv i møte med folk ute på tur.

Aggresjon mot barn er en vanskelig problemstilling. Spesielt når det gjelder aggresjon ovenfor fremmede barn. Ofte kommer det av manglende sosialisering på barn. Trening på fremmede barn gjør vi ikke da det vil sette barn i en situasjon hvor kan bli skremt og i verste fall bitt. Når det gjelder familiens egne barn kan aggresjonen også komme av at hunden ikke får fred fra barnet/barna. Når en hund går vekk fra barn så er det fordi den er lei. Om barnet følger etter og etter og etter, kan hunden til slutt bli så lei at den blir sint og knurrer, glefser eller biter etter barnet.

Enkelte familier opplever at hunden er aggressiv ovenfor alle fremmede mennesker. De har av hensyn til hunden sluttet å få besøk. Barna får ikke ta med venner hjem, de voksne har ikke gjester og de er også mindre borte da de ikke kan ta med seg hunden til steder hunden kan treffe folk. De går tur på tider og steder hvor med liten sannsynlighet vil treffe folk. Dette påvirker også familien sterkt, ikke bare har hunden et velferdsproblem pga sitt atferdsproblem, men familien får også redusert velferd. I noen til tilfeller har avlivning vært det beste for alle parter. Problemet har vart lenge, det er omfattende, påvirker familien sterkt og hundens atferdsproblem har en dårlig prognose. Ved noen anledninger har familien i etterkant opplevd hvor mye de egentlig har tilpasset seg hunden, og de føler en lettelse av å endelig kunne leve et normalt liv.

Behandling

Behandling av aggresjon mot mennesker bør ses på litt vidt. For det første er det viktig å ivareta sikkerheten til folk slik at ingen blir bitt eller skremt, så må man unngå problemet slik at vi ikke forsterker aggresjonen og så må vi sette inn tiltak for å redusere sannsynligheten for at hunden vil være aggressiv. For enkelte hunder som starter med aggresjonen tidlig eller hvor det er snakk om sterkt arvelige faktorer så kan man ikke forvente at hunden aldri igjen vil være aggressiv. Hovedfokus blir ofte da å kontrollere problemet og ikke nødvendigvis å behandle det.

Sikkerhetstiltak

  • Om hunden har vært aggressiv mot gjester bør du ta hunden vekk til et annet rom, ut i hundegården, i et bur eller annet – slik at den er fysisk adskilt fra gjestene.
  • Unngå alle situasjoner hvor du vet og tror det vil oppstå aggresjon. Dette vil føre til at du forhindrer videreutvikling av problemet og du ivaretar sikkerheten til folk.
  • Om hunden viser aggresjon i forbindelse med håndtering bør håndtering unngås i størst mulig grad.
  • Om hunden viser aggresjon i forbindelse med mat og foring bør du gi hunden mat på et eget rom, fjern matskålen når hunden er ferdig å spise. Unngå å gi hunden gnageben, griseøre m.m. spesielt om det er barn tilstede. Om aggresjon rundt mat kun er rettet mot barna i familien bør hunden få spise når barna sover eller om man har en fysisk sperre mellom hund og barn.
  • Er hunden aggressiv når mennesker spiser bør den ikke få lov til å være i nærheten.
  • Om hunden er aggressiv ovenfor barn skal hunden ALDRI være sammen med barn uten at den er passet på av en voksen person og har hunden under kontroll. Har du ikke mulighet til å passe på eller har du ikke kontroll skal hunden ikke få være sammen med barn.
  • Er hunden aggressiv mot gjester i huset må hunden være på et annet rom, en hundegård eller i et bur før gjestene kommer. Hunder som vil mestre situasjonen etter at gjestene har kommet, kan få komme inn når gjestene har kommet inn og satt seg ned.
  • Hunder som er aggressive mot mennesker når de er ute i hagen må ikke være løs i hagen om det ikke er forsvarlig inngjerdet. Hunden skal ikke under noen omstendigheter være ute alene, det kan komme folk og barn inn til hunden.
  • Ikke bind en aggressiv hund utendørs, dette gjelder både i egen hage eller på offentlige steder. Folk kan komme bort til hunden for å hilse på den.
  • Unngå all form for straff – dette vil føre til at aggresjonen øker og hunden kan bli farlig.

Behandling av aggresjon

Behandlingen er avhengig av hvorfor hunden er aggressiv. Helseproblemer og smerter må behandles så langt det lar seg gjøre. For hunder med tilknytningsproblemer så bør familien gjøre hva de kan for å gjøre hverdagen mer forutsigbar, ha klare regler og være konsekvente. Det kan også være viktig at de hunden er mindre knyttet til i familien tar en større del i aktiviteter med hunden slik at man kan spre tilknytning mellom familiemedlemmene. Å gjøre noe sammen; trene, leke m.m vil gjøre noe med relasjonen mellom hund og eier. Styring av initiativ til aktiviteter kan også være relevante tiltak.
Systematisk desensitisering og motbetinging er viktige verktøy i behandling av alle typer atferdsproblemer. Og hvordan disse prinsippene brukes i praksis for hunder som er aggressive vil variere med om hunden er territoriell, beskyttende, har fryktaggresjon, forsvarer mat, gjenstander eller annet.