Dominans og lederskap

FrontbildeSoverSoverom

Det har vært hevdet at fagpersoner nekter for at dominans og lederskap eksisterer. Dominans er kjent i etologien,  men lederskap skal jeg være enig i at er vanskelig å få helt taket på.

Da jeg vokste opp med hund på 70- og 80-tallet var det ikke særlig utbredt å snakke om lederskap og dominans. Men da jeg fikk min første egne hund i 1992 var det stor fokus på hvem som var sjefen, hvem som var den dominante og om lederskap. Jeg var selv veldig opptatt av dette og gjennomførte en rekke tiltak for at jeg skulle bli en bedre leder. Jeg lyttet beundringsverdig på noen «guruer» i hundemiljøet og videreformidlet dette videre med stor entusiasme til andre hundefolk jeg trente sammen med.

Etter hvert møtte jeg noen som begynte å stille kritiske spørsmål. Spørsmål som førte til at jeg måtte tenke meg om. Hva var egentlig dette lederskapet? Hva er dominans? Og er det viktig å være sjefen? Er hunder helt lik ulven? Handler alt bare om dominans og lederskap, eller er det mer?

Fra ulv til hund

UlvDa menneskene vandret ut av Afrika for omkring 100 000 år siden gikk det ikke så alt for lang tid før de møtte på ulver. Ulvene begynte etterhvert å følge etter menneskene og spise av deres søppel eller ta de byttedyrene menneskene skadet, men ikke klarte nedlegge. Videre var det noen av disse ulvene som ikke var fult så sky som de andre, disse fikk større anledning til å skaffe seg mat fra oss mennesker – de begynte å utnytte en ny nisje. Sakte men sikkert, generasjoner senere, så ble disse ulvene tammere og tammere, og ble senere til den hunden vi kjenner i dag.  Denne prosessen startet for omkring 40-50 000 år siden. Men den virkelige domestiseringen startet kanskje ikke før for ca 30 000 år siden.

Likheter og ulikheter mellom ulv og hund

Ettersom hunden stammer fra ulven har den i grove trekk mange av de samme egenskapene og atferdene. Allikevel er det mye som er ulikt.

Jaktatferd

Alle hunder har jaktatferd som inneholder de samme elementene i jaktmønsteret som ulven, men de er forsterket, svekket eller modifisert.

Sosial atferd

Både hunder og ulver er sosiale dyr, akkurat som oss mennesker. Ulver er monogame og lever i familiegrupper. Hunder er ikke monogame, hannhunden deltar ikke i oppfostringen av valpene og tispene må klare seg selv. Hunder lever ikke i stabile flokker, men kan leve i løselige grupper. Halvparten av observasjoner av frittlevende hunder er hunder som lever alene, de neste 25 % av observasjoner er hunder som lever to og to. De som lever sammen i par kan likeså godt være to kompiser som to venninner.

Studier som er gjort av bl.a. Adam Miklosi viser at hunder gjennom domestiseringen har utviklet en preferanse til å være sosial med mennesker, fremfor å være sosial med andre hunder. Sosialiserte ulvevalper og hundevalper på samme alder fikk velge om de skulle gå mot et menneske eller en hund. Hundevalpene valgte å gå mot mennesket, ulvevalpene valgte å gå mot hunden.

Sosial læring og kommunikasjon

I andre sammenlignende studier ser man at hunder som skal løse et problem etter en liten stund retter seg mot eieren for å be om hjelp. Dette gjør ikke ulver, de forsøker og forsøker og forsøker å løse problemet. Hunder er også i stand til å forstå hva peking betyr fra de er helt små valper, dette er noe ulver ikke klarer å forstå før de er godt over året gamle. Hunder lærer bedre å løse et problem ved observasjon av et menneske som løser problemet, enn om det var en hund som løste det.

Når vi ser på hverandres fjes ser vi mer på den høyre siden av fjeset. Det er fordi det er denne siden av fjeset som gir mest uttrykk for følelser. Når hunder ser på menneskers fjes så gjør de akkurat det samme, de ser mest på vår høyre halvdel av ansiktet. Dette gjør ikke ulver eller sjimpanser. Hunder gjør det ikke mot hverandre, men kun når de ser på oss mennesker.

Hunder har gjennom historien tilpasset seg et liv sammen med mennesker og kommuniserer med oss på en helt unik måte, noe ulven ikke gjør.

Dominans

Dominans har innen etologien blitt definert på litt ulike måter, og noen definisjoner brukes oftere om enkelte arter. Her er de fire definisjonene som vanligvis har blitt brukt:

  1. Å ha førsteretten til attraktive ressurser.
  2. Som resultatet av aggressive konflikter mellom to individer
  3. Hakkeorden, hvor subdominante individer undertrykker deres egen atferd av frykt for et despotisk individ.
  4. Som fravær av aggresjon, hvor konflikter tidligere har blitt løst gjennom bruk av signaler

RHP-modellen

I 1974 kom Parker med en modell, «The Resource Holding Potential» (RHP) som er evnen til å vinne en konkurranse om den skulle oppstå. RHP modellen skiller egenskapene hos individet fra situasjonen man kan konkurrere i. (Les mer om RHP modellen her)

RHP modellen har i de senere år blitt ansett som en god modell for å forklare relasjoner mellom to individer som et alternativ til dominans.

Modellen forklarer ikke bare konkurranse i ulike situasjoner, men også territorielle konflikter, det første møtet mellom to individer, og hvorfor dyr som kjenner hverandre vanligvis lever fredelig sammen.

Men det er noen utfordringer med å bruke denne modellen på hunder. Et av ankepunktene er at fysisk størrelse er med på å bestemme resultatet av en konflikt. Hos ulv vil 2 % avvik i kroppsstørrelse være nok til å kunne avgjøre hvem som har størst RHP. Hos hunder ser det ikke ut til at kroppsstørrelse påvirker RHP særlig. Derimot ser det ut til at motivasjon har stor betydning.

Mens forskere i stor grad har gått over til RHP-modellen på dyr generelt, passer den ikke helt 100 % på hunder, men så langt ser det ut til at det er den beste modellen vi har. Det er gjort veldig få studier på hunder og dominans/RHP og et av dem foreslår at forhold mellom hunder er lærte forhold (Bradshaw, 2009).

RHP modellen ser så langt ut til å passe best, selv om den ikke er helt optimal for hunder.

RHP mellom hund og eier

En ting er relasjonen mellom hunder, men mellom hund og menneske har ikke dominans/RHP vært studert. Det har tidligere blitt hevdet at hunder har en iboende trang til å klatre på rangstigen med ønske om å være den dominante. Men dette har aldri vært studert.

Om vi tar utgangspunkt i RHP-modellen og overfører denne på relasjonen mellom mennesker og hunder så kan vi hypotetisk tenke oss at vi mennesker eier alle attraktive ressurser. Det kan være slik at vi eier maten hunden skal få, vi eier tilgangen til å gå ut på tur, få hilse på andre hunder eller mennesker, vi eier tilgangen til leker og andre morsomme aktiviteter.

Hvis vi trekker dette videre kan det være slik at når vi eier alle attraktive ting så kan vi tildele disse til hunden når vi ønsker det, når vi vil ha kontroll over hunden og samtidig bruke de som belønning for atferder vi ønsker mer av. Vi trekker med andre ord RHP-modellen over i læringsteorien. Dette er kun en hypotese, men kan allikevel være en mulighet.

Lederskap – hva er det?

Dette er et uttrykk som det er vanskelig å få helt taket på. Spør du ti hundeeiere eller ti hundetrenere vil du sikkert få ti ulike svar om hva lederskap er. Samtidig beskriver noen lederskap som en relasjon eller noe man oppnår, og andre beskriver det med hva man gjør.

Her er et knippe eksempler på hva noen hundetrenere/forfattere mener lederskap er:

  • ”..styring, veiledning og omsorg..” (J.W. Henriksen)
  • ”Å oppnå resultater sammen med andre” (Magne Gjertsen)
  • ”Lederskap handler nemlig om respekt, og ikke ubehag og frykt. Dessuten handler lederskap om omsorg, styring, kontroll, og nærhet til hunden med følelse og varme i alt dressurarbeid.” (Geir Nordenstam)
  • » For å kunne gå inn i rollen som leder er du nødt til å vite hvordan lederhunden oppfører seg. En leder er overlegen, snill og vennlig, men bestemt. En leder tar initiativet til aktiviteter. En som viser og veileder»…»»Lederskapstrening foregår 24 timer i døgnet, året rundt i hele hundens liv. Alt hunden foretar seg sammen med deg skal være på ditt initiativ. Da er du leder. Foregår det på hundens initiativ, er hunden leder.» (Jørn Mazarino)
  • » Du viser lettest din posisjon overfor hunden ved at du tar initiativet til både aktivitet og passivitet. Dette betyr at du lærer valpen visse sosiale regler. .. Det er ikke et spørsmål om slavisk lydighet, men om faste regler der du bestemmer (lederskapstrening)». (Jærverud i Din hund fortsetter).
  • De viktigaste komponenterna i ledarskapet är kompetens och trygghet.” (Lars Fält)
  • ”Naturligvis er fysisk styrke en viktig forutsetning for å bli leder. Men minst like viktig er selvsikkerhet, aggressivitet og initiativ. Lederen har en voldsom og besluttsom måte å sloss på, den nøler ikke. Evnen til å ta initiativ er også et kjennetegn på lederen”. (Steen og Wilsson  – I ulvemors sted)
  • ”Hunden er et flokkdyr som er avhengig av fastlagte regler og grenser.  Instinktivt forventer den at lederen utviser både godhet og autoritet.  Dette fører til at hunden blir trygg.  Lederskap er altså noe positivt som sikrer dyrene overlevelse gjennom flokkens sammensetting av ulike individer.”  (Trond Lereng)

Forsøk på å organisere utsagn om  hva lederskap er

Ut fra sitatene over ser det ut til at lederskap er:

  • kontroll
  • omsorg
  • veiledning
  • faste regler
  • grenser
  • godhet
  • autoritet
  • respekt
  • nærhet
  • kunnskap
  • trygghet
  • selvsikkerhet
  • aggressivitet
  • overlegen
  • snill
  • bestemt
  • tar initiativ

Det er ikke rart at folk blir forvirret eller synes lederskap er vanskelig å forstå hva er når forfattere som beskriver lederskap ikke har samme beskrivelse.

Kontroll

Om vi forsøker å gruppere egenskapene eller tiltakene over så kan det se ut til at kontroll, faste regler, grenser, veiledning, initiativ og bestemt er mye av det samme. Kontroll er noe som også er et viktig element i hypotesen min om å overføre RHP-modellen til læringsteori.

Omsorg

Omsorg, godhet, snillhet og respekt er også noe alle er enige i er viktig.

Lederskap – relasjon og tilknytning

Lederskap som en relasjon

Mens lederskap ses på som en relasjon, beskrives det ofte som en rekke tiltak for å oppnå lederskap.

Noe hundeeier ofte forteller er at du har et godt lederskap når du har en hund som er oppmerksom på deg, følger etter deg, vil gjerne være der du er, velger å følge etter deg fremfor en annen person, blir glad når du kommer hjem og gjerne setter stor pris på oppmerksomhet fra deg. Hundeeiere forklarer også at «Hjemme hos oss ser hunden på meg som leder fordi den heller ser opp til meg enn til kona/mannen, og hunden følger etter meg og gjør oftere det jeg ber den om».

Er lederskap egentlig tilknytning?

Hvis vi legger en slik forståelse av lederskap til grunn som i avsnittet over, kan det hende at den relasjonen som er beskrevet mellom hund og eier som lederskap egentlig er tilknytning.

Tilknytning er en relasjon mellom to individer og er ofte beskrevet som relasjonen mellom mor og barn, eller mor og avkom.

Det er gjort relativt mange studier på tilknytning mellom hund og menneske. Det er også gjort studier hvor man har sett at ulver ikke knytter seg til folk slik hunder gjør.

Hva er tilknytning?

Gubernick beskriver flere kriterier for tilknytning (ikke alle trenger å være til stede).

  • Foretrekker et individ framfor et annet – tilknytningsobjekt
  • Søker etter og vedlikeholder fysisk nærhet med tilknytningsobjekt
  • Responderer på separasjon fra tilknytningsobjekt
  • Responderer på langvarig separasjon fra tilknytningsobjekt
  • Responderer på gjenforening med tilknytningsobjekt
  • Bruker tilknytningsobjektet som en sikker base å utforske verden ifra.

Jeg vil anta at det er flere hundeeiere som kjenner igjen flere av disse atferdene hos sin hund. Tilknytning mellom to individer etableres gjennom flere perioder og gjennom ulik atferd hos hundeeier.

To sensitive perioder for tilknytning

For det første har hunder to sensitive perioder for tilknytning. Den ene er fra omkring 6 ukers alder og frem til ca 4 mnd alder. Den andre tilknytningsperioden finner vi rundt kjønnsmodning. I disse periodene er det frykten for det ukjente som også bidrar til at hunden/valpen knytter seg til familien den bor sammen med eller en spesiell person.

Hva som kan påvirke tilknytning

Tilknytning vil videre påvirkes av bl.a. å gjøre ting sammen slik som trening, lek, kos og tur, men også hvordan disse aktivitetene gjøres. Tilknytning kan også være forskjellig. Hvordan hunden knytter seg til eier vil være avhengig av personlighet, tidlig miljø og eiers miljø og atferd. Det er viktig at tilknytningen er passe sterk. For sterk tilknytning kan føre til problemer som for eksempel separasjonsangst.

Det som ofte oppfattes som lederskap ser egentlig ut til å være tilknytning. Tiltakene som beskrives for å oppnå lederskap er i all hovedsak helt vanlige tiltak som de aller fleste er enige i.

Oppsummering

Dominans kan forklares med RHP-modellen hvor ”dominans” mellom hund og eier kan forklares med at eierskap til attraktive ressurser ligger hos oss hundeeiere. Ved at vi har eierskap eller kontroll over det hunden ønsker, så kan vi bruke dette som belønning i hundetreningen.

Lederskap er vanskelig å få helt taket på, men tiltakene som er beskrevet er helt vanlige ting som vi alle er enige om er gode ting. Lederskap som relasjon ser derimot ut til å være tilknytning, en relasjon som har vært mye studert de senere årene.