Dyremishandling

Hvert år politianmeldes 250-300 dyremishandlingssaker. Tall fra årene 1996-1998 viser at dette resulterte i bare ca. 20 tiltaler årlig (Dyrevernalliansen, drug  2002). En har funnet flere og flere koblinger mellom barn som misshandler dyr og forekomsten av vold i hjemmet når disse blir voksne (Felthouse og Kellert, 1987; Ascione, 1993), av og til hender det at disse barna regelrett har drevet massemord av dyr (Lockwood og Hodge, 1986). Det ser også ut til at dyremisshandling, hos noen mennesker, fortsetter gjennom livet og kan også være en ”øvelse” til å misshandle andre mennesker (Conboy-Hill, 2000).

Personer som har blitt dømt for å ha torturert og drept mennesker, har ofte vært aktive mht tortur og drap på dyr da de var barn, ofte skjedde dette som ren underholdning. Men det finnes også de som har psykiske lidelser og dårlig emosjonell kontroll som bedriver dyremisshandling (Conboy-Hill, 2000). Dyremisshandling er noe som sjeldent skjer bare av ren lyst, det er en underliggende årsak til det. I England er veterinærene skeptiske til at dyremisshandling ikke blir registret i familiesaker hvor det har vært vold eller missbruk inne i bildet (Conboy-Hill, 2000).

Ascione (1993) mener at dyremisshandling bør ses i sammenheng med den holdningen samfunnet har til dyr. Dyremisshandling har en sammenheng med den relasjonen vi har til dyret og den evnen de har til å skape empati hos oss (Felthous og Kellert 1987b). Dette gjør at innsekter er dyr vi anser å ha færre rettigheter enn selskapsdyr. Katter ser ut til å være mer utsatt for misshandling enn hunder pga dette (Felthous og Kellert 1987b). Den posisjon produksjonsdyr har, ser ut til å være mer usikker, men studier av slaktere og de som jobber på slakteri viser en ambivalent holdning som inkluderer asosial distansering og mekanisering av avlivnings og slakterprosessen for å unngå følelsesmessige konflikter. Noen slaktere viser sadistisk og voldelig atferd som de ikke blir konfrontert med av ledelsen på slakteriet. Grandin mener det er fordi de trenger å vedlikeholde sin egen sosiale avstand fra selve slaktingen (Conboy-Hill, 2000).

Dyremisshandling kan også forkomme gjennom vannskjøtsel, impulsiv aggresjon, dårlig mental helse eller personlighetsforstyrrelser. Etter en telefon til Barneombudet for å høre om de hadde noe informasjon om dette temaet til denne artikkelen, viste det seg at denne problemstillingen helt ukjent for dem. Dette er egentlig litt skremmende at vi i Norge ikke har kunnskap om en så viktig kobling.

Mattilsynet på Innherred opplyste at det var litt uformelt samarbeid mellom med sosialtjenesten i ulike kommuner hvor eldre pleietrengende hadde hund eller dyr de ikke kunne ta ansvarte for. Eller var det sjeldent de ulike etatene snakket sammen. Psykiatrisk avdeling på Levanger Sykehus kunne bekrefte at de hadde hatt noen saker hvor dyr var involvert, men dette var i størst grad produksjons dyr som var eid av personer med depresjoner. Mattilsynet fortalte også at de visste om depressive gårdbrukere som de så litt oftere til.

Et barn forteller:

”Fofo ble overkjørt av en bil. Jeg gråt. Cream, hunden min, ble født med en dårlig hofte og måtte avlives. Jeg gråt. Rotten min hadde overbitt så han ble også avlivd. ….. alle dyrene mine dør”.

Fortalt en av 3. klassing. 4 hunder, 7 katter, 1 fugl og 5 rotter døde i denne familien

Hvem driver med dyremisshandling?

Tidligere har man sett på dyremisshandlere som en homogen gruppe. Dette har vist seg å ikke stemme helt, ettersom ikke alle dyremisshandlere har plaget dyr som barn. En har funnet to hovedgrupper; de som torturerte og drepe dyr av ren lyst da de var barn, og de som viser impulsiv aggresjon. Den gruppen som er mest studert er de som begynner som barn å torturere og drepe dyr av ren lyst og som ser ut til å utvikle seg til voldelige og misshandlende som voksne. Flere kjente seriemordere i USA har en historie som dyremisshandlere som barn. 25% av de som sitter inne for vold og 5% av de som sitter inne for andre ting har vært voldelige mot dyr som barn (Conboy-Hill, 2000).

Antisosial personlighetsforstyrrelse

Tidlig utvikling av sadisme og tortur mot dyr ser ut til å indikere at personene har antisosial personlighetsforstyrrelse eller psykopati (Felthous og Kellert, 1987b). Mange av disse kan også ha andre symptomer som sengevæting og pyromani selv om dette ikke er helt anerkjent blant forskerne (Conboy-Hill, 2000). Selv om det er en økende forståelse for at antisosial personlighetsforstyrrelse er arvelig, viser det seg at disse personene har opplevd vold i hjemmet som barn eller vært vitne til vold rettet mot mor, søsken eller kjæledyr. Den type atferd som er registeret hos denne gruppen er det å kaste en levende katt i en forbrenningsovn, kaste dyr fra høye bygninger og ta livet av katt i mikrobølgeovn (Kellert og Felthouse, 1985). Barn som er vitne til dette blir selvfølgelig påvirket av det samtidig som de sannsynligvis har en genetisk predisposisjon for å vise slik atferd. De aller fleste som gjør slike ting er gutter/menn (Conboy-Hill, 2000).

Impulsiv aggresjonsprofil

Personer som har en impulsiv aggresjonsprofil ser ut til å ramme hvem som helt og hva som helst når de er skikkelig sinte og mister besinnelsen. Disse personene driver ikke dyremisshandling for fornøyelse, men kan skade dem i situasjoner hvor de må kontrollere andre mennesker slik som deres partner, barn, foreldre m.m. Denne gruppen vet en ganske lite om, men den ser ut til å være mye større enn de som har antisosial personlighetsforstyrrelse. Psykisk uballanse En annen gruppe som vi også vet lite om, og som og så har hatt en tendens til å misshandle dyr er de som er i psykisk uballanse. Psykologer og psykiatere har beskrevet hendelser hvor pasienter har vært paranoide og gått til angrep på dyr fordi de har trodd at dyret har vært djevelen eller en utenomjordisk. Det har også blitt beskrevet at pasienter med anoreksi også har sultet sine kjæledyr, eller at de har blitt vannskjøtt som et resultat av en større depresjon.

Munchausen Syndrom by Proxy

En har også forsøkt å undersøke om det foreligger dyremisshandling hos mennesker med Munchausen Syndrom by Proxy, men dette er foreløpig usikkert. Måten en mener disse misshandler hunder på er å skade de, for så å ta de med til veterinær for behandling. Lærevansker Til sist har en sett at personer med lærevansker kan finne det vanskelig å forstå og prioritere stell og omsorg for dyr. Ofte ser en vannskjøtsel av dyr hos denne gruppen.

Alle i hver av disse pasientgruppene som er nevnt vil påvisning av dyremisshandling være en indikator på at det kan forekomme vold i hjemmet eller forsømmelse av barn.

Ascione (1998) rapporterte at hos kvinner som var slått og misshandlet av sin partner var det også misshandling av familiens kjæledyr 71% av tilfellene. Men DeViney, Dickert og Lockwood (1983) rapporterte kun 60%. Rosen (1995) forteller et tilfelle hvor noen fra en dyrevernorganisasjon skulle dra å se til et dyr som var vannskjøtt, så fant de også et eldre ektepar som var låst inne i et skap av sin voksne sønn.

De som torturerer, er voldelige eller vanskjøtter dyr har en tendens til å vise det samme ovenfor sin partner, barn eller eldre foreldre. For noen skjer dette av ren forlystelse, men for de aller fleste som gjør dette er det pga dårlig impulskontroll, dårlig mental helse, ignorering eller upassende mestringstrategier. Mange bruker også dyrene for å kontrollere andre ofre slik at truslene og skaden kan bli ganske omfattende. I USA har de laget en forskrift som sier at sosial- og dyrevernmyndighetene skal samarbeid slik at om en av partene avdekker vold og misshandling hjemme ev. dyremisshandling, så skal de varsle den andre instansen slik at vold mot mennesker ev. dyr boende i familien kan bli avdekket. Ascion beskriver dilemmaet mange kvinner er i når de nekter å forlate et hjem med vold, fordi de er redd for hva som kan skje med hunden etter at de har reist. Det har derfor, i USA, dukket opp organisasjoner som tar var på hunder og andre kjæledyr for slike kvinner i perioder (Conboy-Hill, 2000). Det vil være mest nærliggende å tro at veterinærene kan bli instansen som kan varsle fra om misshandling. Men de er ofte selvstendig næringsdrivende og få ressurser til slikt arbeid.

Viktige tiltak mot dyremisshandling:

  1. Samarbeid mellom barnevern, familievern og dyrevernet.
  2. Samarbeid mellom veterinærer slik at man kan avdekke personer som skifter veterinær ofte for å dekke over for dårlig vannskjøtsel og misshandling.
  3. Utdanning av veterinærer slik at de kan lære å kjenne igjen symptomer på misshandling av dyr.
  4. Forskning for å lære mer om dyremisshandling og de gruppene mennesker som utøver slik misshandling.
  5. Behandlingstilbud til de som misshandler.

Hvordan dyr dras med inn i familievolden

  • Kaste dyret ut på gata eller forlate det i skogen
  • Misshandleren kan true med å sette dyret ut i skogen eller kaste dyret på gata for å straffe offeret, og for derfor å få mer makt. Dyret kan bli tatt med langt inn i skogen og forlatt. Av og til vil nye kull med valper eller kattunger bli forlatt i grøfter eller søppelcontainere.
  • Dyret blir kastet ut hjemmefra av den som misshandler, eller dyret kan bli forlatt på et ukjent sted. Misshandler kan også true med å gi dyret bort til andre.
  • For å presse offeret kan voldspersonen vannskjøtte eller tvinge offeret til å vannskjøtte hunden/dyret. På denne måten kan voldspersonen nekte familiemedlemmer å fore dyret. Voldspersonen kan kontrollere familiens økonomi på en slik måte at de blir nektet mulighet til å skaffe dyret mat. Vannskjøtsel av produksjonsdyr kan, på sikt, føre til økonomisk krise om de ikke får levert melk, kjøtt eller egg.

Missbruk

  • Dyret kan bli slått mens familiemedlemmer ser på.
  • Dyret kan også bli skadet på annen måte og har til formål å presse familiemedlemmer.
  • Voldspersonen kan også slå dyr mot veggen eller sparke dem, brekke dyrets bein eller nekte skadde dyr å få tilsyn av veterinær.
  • Barn kan som et resultat av å ha bli utsatt for vold selv skade dyret og misshandle de som er mindre enn dem selv.
  • Barn kan også skade dyr for å føle at de har makt over noen på samme måte som voldspersonen har makt over dem, og barna kan ta etter de rollene som de voksne har vist hjemme, og de kan gjenta atferder de har observert.
  • Voldspersonen eller barna kan gi mat eller medisiner til dyr slik at de blir syke.
  • Voldspersonen kan også tvinge en sterkt astmatisk og allergisk person å bo sammen med en hund eller katt, eller følelsesmessig skade dyret ved å skremme det.

Trussler

  • True med å skade et dyr for å få familiemedlemmene til å gjøre slik de ønsker.
  • True med å skade dyr om barna forteller om seksuelt missbruk
  • True med å drepe dyret om offeret drar vekk
  • True med å drepe dyret om offeret ikke gjør som voldspersonen vil
  • True med å avlive dyret
  • True med å skade eller misshandle dyret

Drap eller avlivning

Barna kan ta livet av dyret av ren barmhjertighet før en av foreldrene får sjansen til å misshandle det. Barn kan øve på sitt eget selvmord ved å ta livet av dyret. Voldspersonen kan avlive dyret for å straffe familiemedlemmer eller drepe dyret som en advarsel på at familiemedlemmene kan være den neste. Dette kan voldspersonene gjøre ved å putte dyr i mikrobølgeovnen eller ovnen levende, slå dyret til døde, drukne dyret, forgifte dyret eller tenne på det. Forsvinning Dyret kan forsvinne på et mystisk vis eller kommer ikke hjem fordi det har stukket av (gjelder spesielt katt) eller at noen naboer eller andre har tatt hånd om dyret av ren barmhjertighet.

Bestialitet

Offer kan bli tvunget til å delta i seksuell aktivitet med dyret for å bli undertrykket eller bli tvunget til å se andre delta i seksuell aktivitet med dyret. Gjerningsmannen kan også.. ..trene hunder til å angripe ofrene, og hunder kan trenes til å bite og angripe offeret om hun/han forsøker å stikke av eller forlate huset. En annen innfallsvinkel Det ser ut til at det finnes lite informasjon om forskjellen på de som bedriver familievold og misshandler dyr og de som ikke misshandler dyr. Det har vist seg at i omtrent halvparten av tilfellene med familievold, hvor de hadde kjæledyr, så pågikk det dyremisshandling (Carlisle-Frank et al, 2004).

Det ser ut til at de som misshandler kjæledyr også kan gjøre det av forskjellige grunner. I familier hvor volden har vært pågående over tid ser det ut til at hunden kan bli gjort som syndebukk for familiære eller personlige problemer (Carlisle-Frank et al, 2004). Agnew (1998) mener at stressede eller mer sensitive personer kan bruke dyr som syndebukker fordi de kan være et sikkert mål for sine aggressive følelser. Andre mente de ville fjerne uønsket atferd hos hunden, slik som når hunden for eksempel ødela ting eller bjeffet.

Voldspersoner kan bruke dyrene for å redusere sitt stress eller hevne seg på dyret som var årsaken til den stressede situasjonen. Samtidig viser det seg også at hevnen virkelig er søt. de Quervain har funnet ut at det å hevne seg på andre er forsterkende. Andre igjen forteller at de har misshandlet hunden for å fjerne den ”dårlige” atferden til hunden som er et resultat av urealistiske forventninger (Roach , 2004).

 

Carlisle-Frank et al (2004) konkluderer i sin artikkel med at dyremisshandling foretatt av personer som er innblandet i familievold ikke er en homogen gruppe, men er en miks av ulike holdninger og forståelse for dyr og kontroll og forståelse av egne handlinger.

Vi vet lite om omfanget av dyremisshandling i Norge, vi vet omtrent hvor mange saker som blir anmeldt, men det er sikkert mange mørketall. Samtidig har vi ikke kartlagt hvem det er som misshandler og vi vet lite om dyrene som blir misshandlet. Det ser også ut til at det er liten bevissthet omkring sammenheng mellom familievold og dyremisshandling. Det er viktig at dette er noe som blir bevisstgjort slik at en kan gjøre undersøkelser og at det blir etablert samarbeid mellom ulike offentlige etater som jobber med dyr og familien.

Litteratur

Adams, C (1994) Bringing Pease Home: a feminist perspective on the abuse of women, children and pet animals. Hypatia: A journal of Feminist Philosophy 9 63-84

Agnew, R (1998) The cause of animal abuse: A social-psychological analysis. Theoretical Criminology2: side 177-209

Anonym (2004) http://www.sexologi.com/pages/SEXLEX/Z/zoofili.html Anonym (2004) Impact of Domestic Violence on Animals. http://familyvio.ssw.fsu.edu/rural/animal-ch3-3.html

Ascione, FR (1993) Children who are Cruel to Animals: a review of research and implications for developmental psychopathology. Antrozoos 4 226-247

Ascione, FR (1998) Batters Women’s reports of their partner’s and their children’s cruelty to animals. Journal of emotional abuse 1 1 119-133

Carlisle-Frank, P. Frank, JM og Nielsen, L (2004) Selective battering of the family pet. Antrozoos, 17 (1)

deViney, E. Dickert, J og Lockwood, R (19683) The care of pets within Abusing families. International journal for the study of Animal Problems 4 321-329 Dyrevernalliansen http://www.dyrevernalliansen.org/fakta/f_17.php

Felthous, A og Kellert, S (1987b) Psychosocial Aspects of Selecting Animal Species for Physical Abuse. Journal of Forensic Sciences 32 1713-1723

Felthouse, A (1984) Psychotic Perceptions of Pet Animals in Defendants Accused of Violent Crimes. Behaviour Science and the law 2 331-339

Felthouse, A og Kellert, s (1987a) Childhood Cruelty to animals and later Aggression Against People; a review. American Journal of Pschiatry 114 710-717

Flynn, C (2002) Hunting and illegal violence against human and other animals. Exploring the relationship. Society and animals. 10 side 134-154

Herzog, H og Burghardt, G (1988) Attitudes towards Animals. Origins and diversity. I Animals and people sharing the world, 85-100 Red. A. Rowan. New Hampshire University press of new England.

Larsen, Guri (2002) Samfunnets dyrevern – Dyras vern mot lidelse? – Institutt for kriminologi og rettssosiologi – UiO

Pope-Lance, D og Engelsman, J (1987) A guide for Clergy on the problems of Domestic violence. New Jersy: department of Community Affairs Division on Women.

Roach , John (2004) Brain Study Shows Why Revenge Is Sweet. Nationalgeographic.com http://news.nationalgeographic.com/news/2004/08/0827_040827_punishment.html

Statman, J (1990) The Batteres Woman’s Survival Guide: Braking the Cycle. Taylor Publishing Co.

Annen relevant lesning

2004 Animal Cruelty/Human Violence Awareness Week – The Humane Society of The Unites States http://www.hsus.org/ace/20261

Ascione, Frank R. (2001) Animal Abuse and Youth Violence U.S. Department of Justice Office of Justice Programs Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention http://www.ncjrs.org/pdffiles1/ojjdp/188677.pdf

Ascione, Frank R. og Arlow, Phil (1999) Child Abuse, Domestic Violence, and Animal Abuse: Linking the Circles of Compassion for Prevention and Intervention. Purdue University Press; (April 1, 1999) ISBN 1557531420

Ascione, Frank R., Weber, Claudia V. og Wood, David S. (1997) The Abuse of Animals and Domestic Violence: A National Survey of Shelters for Women Who Are Battered Originally published in Society and Animals, 1997, 5(3) http://www.vachss.com/guest_dispatches/ascione_1.html

Behandling av dyr – et spørsmål om sivilisasjon?http://www.jus.uio.no/ikrs/arsrapport/arsrapport2002/artikler/larsen.html

Domestic Violence and Animal Abuse: The Cruel Connection Saturday, April 24, 2004 An educational program for Veterinarians & Staff, Law Enforcement, and Domestic Violence Service Providers. http://www.cvm.uiuc.edu/ope/dvaa.html

Fulton, Arlene M. (2000) Why Family Professionals Can No Longer Ignore Violence Toward Animals http://fcs.okstate.edu/publications/resource-update/06-00/animal-violence.PDF

Larsen, Guri (??) Dyremishandling – et lite problem? http://www.dyrevernalliansen.org/artikler/art_08.php

Larsen, Guri (2003) Behandling av dyr – et spørsmål om sivilisasjon? Universitetet i Oslo http://www.jus.uio.no/ikrs/arsrapport/arsrapport2002/artikler/larsen.html

Lockwood, Randall (1998) Cruelty to Animals and Interpersonal Violence: Readings in Research and Application Purdue University Press; (February 1, 1998) ISBN: 1557531064

Merz-Perez, Linda og Heide, Kathleen M. (2003) Animal Cruelty: Pathway to Violence Against People Altamira Press PetAbuse.com http://www.pet-abuse.com

Rivers, Audrey Schwartz (2003) Therapeutic Applications of Animal-Assisted Therapy with Children Who Have Been Sexually Abused http://nursing.msu.edu/habi/Schwartz-Rivers.pdf

Schizofreni og vold http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/pa_lt.visSeksjon?vp_SEKS_ID=602027

Uenige om voldsnivået i Norge http://www.forskning.no/Artikler/2003/mars/1048777469.25