Hunder er ikke mennesker

I diskusjoner omkring atferd og treningsmetoder hos hunder kommer det ofte utsagn som ”hunder er ikke mennesker” for å underbygge egne argumenter. Å si at hunder ikke er mennesker,  vil også si at vi ikke må være antropomorfistiske. Antropomorfisme defineres som å tillegge dyr eller objekter menneskelige tanker, følelser, egenskaper eller behov – i dette tilfellet å tillegge hunden dette.

Antropomorfisme er nyttig og er noe vi bør ha i forhold til våre hunder til en viss grad, men vi bør ikke være for antropomifistiske heller. Om vi skal forstå hvordan en hund har det eller opplever en gitt situasjon, må vi selv forsøke å gjenkjenne den følelsen hunden har. Vi må være litt antropomorfistiske for å forstå at det å være redd ikke er en ok følelse, for den følelsen har vi hatt selv. Vi tillegger hunden den samme følelsen vi selv kjenner, vi vet det ikke er spesielt hyggelig og tilrettelegger for at hunden skal oppleve den følelsen mindre. Gjenkjenning av hundens følelser handler altså om antropomorfisme. Men på den andre siden må vi heller ikke bli for antropomorfistiske, for hunder er ikke akkurat helt like oss mennesker. Og det er ikke sikkert det er i hundens beste interesse å få sjokolade, å bli trillet i en vogn som en baby, eller ha på seg en rekke klær selv i varmen. En hund må få lov til å være hund.
Selv om vi alle vet at hunder ikke er mennesker så er det veldig mye som er likt hos mange dyrearter, men det ser ut til at det er større likhetstrekk mellom mennesker og hunder enn en rekke andre arter.
Læringsteori

Læringsteorien er universell. Den tidlige forskningen på læringsteori skjedde på hunder, mennesker, rotter og duer. Det de oppdaget viste seg å være likt for alle disse artene, og etter hvert også alle andre arter. Men det er noe variasjon i hvor lett ulike atferder lar seg lære, avhengig av den ulike arts motivasjon eller naturlige atferd. Den store forskjellen på mennesker og de fleste andre artene er at vi har et verbalt språk og utvidede kognitive egenskaper. Vi må huske på at det er gradsforskjeller mellom arter og ikke enten eller.

Kommunikasjon

Hunder har hatt noen titalls tusen år med evolusjon sammen med oss mennesker og de ligner mer og mer på oss. F.eks har hunder gjennom generasjoner lært å oppfatte våre signaler mye bedre enn deres ville slektninger kan, og også mye bedre enn sjimpanser.  Vi mennesker forsår intuitivt hva peking betyr, det gjør også hunder. Men de er så si alene om å forstå det, vår nærmeste slektninger sjimpansen forstår ikke hva peking betyr. Det har også vist seg at mennesker intuitivt forstår hva en hund vil gjennom de lydene den lager.

Vi mennesker uttrykker følelser i ansiktet og vi gir mer uttrykk for følelse på vår høyre halvdel av avsiktet enn den venstre. Nå vi mennesker ser på hverandre har vi en tendens til å titte meste på den andre personens høyre halvdel av ansiktet. Dette gjør også hunder, men de gjør det bare mot oss og ikke ovenfor hverandre. Det er heller ikke avdekket at andre arter gjør det samme.
Organisering

Sosial organisering kan skje på en rekke ulike måter. En måte å leve på er i familiegrupper. Det har vist seg at hundens nærmeste slektning, ulven, lever i familiegrupper og ikke i strikte hierarkiske systemer. Vi mennesker lever også i familiegrupper, eller i hvert fall i perioder i livet. Men vi omgir oss også med flere ulike sosiale grupper som de på jobben, i klubben, på skolen osv. Den måten vi organiserer oss sosialt med andre enn familiemedlemmer er gjennom lærte forhold. Det har mye å si hva de ulike personene er flinke til, hvilke initiativ de tar osv. Alle disse egenskapene og hvordan vi har lært de å kjenne tilsier hva slags relasjon vi har til dem. På samme måte ser det ut til at hunder organiserer seg sosialt med hverandre. De er ikke i slekt, men organiserer seg med hverandre gjennom lærte forhold, på samme måte som vi organiserer oss med andre på jobben. Og det ser ut til at en valp som vokser opp i en familie med mennesker relaterer seg til disse på samme måte som i en familiegruppe. Vi ser dette bl.a. gjennom at hunder knytter seg til menneskene på samme måte som barn knytter seg til foreldre.

Modelldyr, fordi de er så lik oss

I de senere år har man brukt hund mer og mer som modelldyr for mennesker. Bl.a gjennom Dog Genome Project hvor man har kart lagt hundens gener, så bruker man denne kunnskapen for å sammenlikne med hva man har funnet i Human Genome Project. Gjennom dette har man bl.a. funnet at det er de samme genene som koder for bl.a. brystkreft og parkinson  hos mennesker og hunder. Ellers har det vist seg at livsstilssykdommer rammer relativt likt både hos hunder og mennesker

Hunders kognitive egenskaper har i den senere tid vært viet stor oppmerksomhet, nettopp fordi hunden brukes som modelldyr for menneskers kognitive egenskaper. Det har vist seg at enkelte hunder kan lære godt over 1000 navn på objekter og man har også konkluder med at hunder har intelligens likt et barn på 2 år. Ved siden av dette har også kognitive egenskaper hos dyr generelt fått mer oppmerksomhet, dette feltet kalles også kognitiv etologi.
Summa summarum er mennesker og hunder ganske like. Vi kommuniserer godt med hverandre begge veier, vi har flere like sykdommer som styres av de samme genene, vi organiserer oss likt, knytter oss likt til hverandre og en rekke andre ting. Vi har levd sammen i flere tusen år og tilpasser oss hverandre genetisk. Å si at hunder ikke er lik oss stemmer, men vi må sette det i en sammenheng – for vi er ganske like allikevel.
  • Husfruen of Hilltop House

    >Hei,

    For en utrolig interessant hundeblogg du har. Her var det mye spennende, så jeg følger deg videre og legger deg til i blogglisten min.
    Vi har nylig fått oss valp og har også prøvd oss på hundeblogging. http://storpuddel.blogspot.com/
    Vi er nok litt uerfarne og prøvende ennå, men ta gjerne en tur innom for en titt om du har lyst. 🙂

  • Merete A. Huser

    >interessant, dette ja. Lurer på, filosoferer.. jeg har MS, har hatt endel anfall siste åra, er bra nå, men har spasmer og parece i beina. Khan skjelver i beina og har hatt et anfall, men virker ellers frisk – det gjør også jeg.. Hmm!