Hvorfor er noen redd hunder?

Mange av oss hundeeiere har hatt møter med personer som er redd hunder eller som ikke har særlig erfaring med hunder slik at de roper og fekter med armene og skaper potensiellt farlige situasjoner. Hvorfor er det slik at noen er redd for hunder?

Det er gjort noen undersøkelser i USA på hvordan barn, ungdom og voksne utvikler frykt og fobier for hunder,  også kaldt cynofobi. I USA har 36% av de som søker hjelp for sin fobi,  fobi for hunder eller katter. I motsetning til fobier for slanger og edderkoper utgjør hundene et større problem for folk ettersom det bor hunder overalt, og de fobiske kan treffe på hunder hvor som helst. Hundefobiske menesker forteller at ”det ikke finnes et sted hvor du kan gå uten å støte på en hund”. Dette vil også gjøre at noen stadig vekk er på vakt i tilfelle de møter på hunder.
En fobi skiller seg fra frykt ved at personen reagerer sterkt uavhengig av hvor langt unna hunden er, hvor stor den er og hvordan atferden til hunden er. En fobisk person vil også ha reaksjoner lenge etter at hunden er borte. Enkelte vil hele tiden være på vakt for at en hund skal dukke opp. Og andre igjen vil reagere på tegn på at en hund kan dukke opp, og få sterke reaksjoner på at gjenstander, steder, situasjoner eller personer som assosieres med hunder.

Personer som er redd hunder er det av flere årsaker. I flg. Rachman er det tre måter barn utvikler fobier på. 1) skremmede opplevelser, 2) observering av andres frykt og 3) informasjon om at hunder er farlige. Arv er en av årsakene og tvillingstudier viser at det er en genetisk faktor som påvirker barns frykt, og dermed også frykt for hunder.
En annen viktig årsak til cynofobi blandt barn er at foreldrene selv er redd hunder. I en undersøkelse oppga 53 % av foreldrene, til barn som hadde hundefobi, å selv være redd for hunder. Det å oppleve at andre er redd er altså en viktig faktor for selv å utvikle frykt og fobi for hunder.

Å bli informert om at hunder er farlige påvirker også vår frykt for hunder. I 2003 fant Muris m.fl.ut at positiv eller negativ informasjon om hunder var en viktig faktor som påvirket barns frykt eller fortrolighet ovenfor hunder.

Skremmende opplevelser var den vanligste grunnen (56%) til at collegestudenter var redd hunder. Det ble gjort en undersøkelse blant collegestudenter i USA, blant gruppen av personer som var redd hunder og blant de som ikke var redd hunder, var det like mange som hadde negative erfaringer med hunder. Den stor forskjelden var at de som ikke var redd hadde positiv erfaring tidligere og var vant med hunder fra de var små.

For noen år siden jobbet jeg selv med en jente på 11 år som var redd hund. Hele hennes sosiale liv var innskrenket fordi hun ikke turte å gå ut fordi hun var redd for å treffe på en hund. Vi startet treningen med en hund i lukket bur i lukket og låst bil på 100 meters avstand. Først da følte hun seg trygg nok til å starte treningen.
Flere av oss hundeeiere har opplevd å møte på personer som er redd for hunder. For oss som kjenner hunden og er vant til hund, vil kankje denne frykten virke irrasjonell. Men for den redde personen oppleves det som veldig skremmende. For å skåne personer som er redd hund bør vi hundeeiere ha respekt for at ikke alle ønsker å hilse på vår hund. Er vi på tur med løs hund eller hund i langt bånd, bør vi la hunden gå ved siden av oss i bånd i det vi passerer andre slik at de skal føle seg mest mulig trygg på at hunden ikke kan være farlig for de.