Jobber med hundeatferd, men hva kaller man seg?

I Norge er det flere og flere som jobber med atferd hos hunder. Det er mange ulike titler som brukes,  men hva betyr alle disse egentlig?

Jeg begynte å studere Companion Animal Behaviour Counselling i England i 2002. Da jeg begynte å praktisere det å ha atferdskonsultasjoner,  lurte jeg veldig på hva jeg skulle kalle meg. Men ettersom jeg studerte Companion Animal Behaviour Counselling og flere av mine kolleger i England kalte seg Behaviour Counsellor, fant jeg det tryggest å velge det samme. På norsk ble det Atferdskonsulent for Selskapsdyr. Etter at jeg hadde tatt denne tittelen i bruk tok det ikke så veldig lang tid før andre begynte å kalle seg det, eller ble omtalt som Atferdskonsulent. Dette er jo ingen beskyttet tittel, men heller en mer nøytral tittel som ønsker å fortelle hva man ønsker å gjøre. En konsulent som jobber med atferd, og i dette tilfellet med selskapsdyr.

Men det er også andre titler som brukes. F.eks. atferdsterapeut. Atferdsterapi er en metode hvor en benytter seg at læringsteorien. Metoden ble utviklet i USA og England på 50-60 tallet med bakgrunn i behaviorismen.

Hundepsykolog har sitt utspring i Sverige og Anders Hallgren. Men bruk av tittel med ordet psykolog i når man ikke er psykolog, er ikke lov i Norge. Derfor burde denne tittelen ikke brukes her i Norge. Hvis man ikke er psykolog da.

Journalister og hundeeiere velger ofte å bruke titler for å beskrive hva folk jobber med. Dyreatferdsekspert har blitt brukt, det samme med atferdsekspertdyreatferdsterapeut og problemhundutreder. Og noen bruker til og med hundevisker, dyrevisker osv.

Et fagområde er etologi. De som kaller seg etologer er de som har en mastergrad i etologi eller en doktograd i etologi.

Det gjør det ikke særlig lett for kunden å navigere når det er så mange navn og titler ute og går. Vanligvis sier titelen mer om hva de jobber med enn hva slags bakgrunn de har.