Leveringsalder på valp – igjen

Anbefalt leveringsalder på valp har i lang tid vært 8 uker. Som nevnt tidligere ble de første og mest omfattende studiene på atferdsutvikling hos hund gjennomført på 50-60 tallet. Det som ble anbefalningen den gang var 8 ukers alder ved levering av valper. Denne anbefalingen er det en rekke kennelklubber som også forholder seg til bl.a. Norsk Kennel Klub

Men i senere år er det flere som mener at valper bør leveres senere. Denne mnd publiserte Turid Rugaas denne artikkelen hvor hun argumenterer for å levere valper først ved 10-12 ukers alder .

Som referanse bruker Turid Rugaas Karen Overall. Karen Overall er en kjent person som har jobbet med atferd og atferdsproblemer gjennom lang tid og har skrevet en bok «Clinical Behavioural Medicine for Small Animals»  fra 1997 som kom i ny utgave  i 2012 med tittelen» Manual of Clinical Behavioral Medicine for Dogs and Cats» . I de senere årene har hun bl.a. jobbet med prosjekter relatert til tjenestehunder og tjenestehundutvikling. Uansett. Turid Rugaas kommer med en rekke referanser som skal underbygge hennes påstander. Hun skriver:

Karen Overall oppga en rekke kilder,  og noen er kjent fra før,  andre er av nyere dato: Scott & Fuller, Elliot & Scott, Pierantoni, Adler && Adler, Slabbert & Rasa

Scott og Fuller er kjent og er også noen som jeg har brukt som kilde flere ganger. Det er nok mulig vi leser dette veldig forskjellig.

Slabbert og Rosa har skrevet denne i 1993 «The effect of early separation from the mother on pups in bonding to humans and pup health»

Her skriver de i abstractet:

The separation of young dogs from their mother at the age of 6 weeks had a negative effect on the physical condition and weight gain of separated pups compared to that of pups with maternal contact till 12 weeks. Disease susceptibility and mortality was higher in pups with a shorter maternal contact period. These factors were related to behavioural measurements of separation stress. However, early separation had no significant advantage to socialisation with humans, provided that separated and nonseparated pups had daily human contact. Early separation therefore did not improve dog/human bonding processes but lowered condition and increased mortality in separated pups.

Det de viser til er at 6 uker er for tidlig sammenlignet med de som var ved tispa fram til 12 ukers alder. Men den sier ikke noe om 12 uker er bedre enn 8 uker. Konklusjonen var at tidlig separasjon fra tispa ikke forbedret tilknytningen mellom hund og menneske.

Adler og Adler var ikke lett å finne. Jeg fant en artikkel av de fra 1977, men den handler om noe annet. «Ontogeny of observational learning in the dog (Canis familiaris)»

Pierantoni har skrevet i 2007 en artikkel med tittel «Behavioral consequences of premature maternal separation and lack of stimulation during the socialization period in dogs»

Elliot og Scott er vel denne: «The Development of Emotional Distress Reactions to Separation, in Puppies» fra 1961. Det har ikke lyktes å finne hele teksten i farta.

Jeg sitter med inntrykket av at de referansene Karen Overall har gitt til Turid Rugaas er om valper som selges for tidlig, altså den del tidligere enn 8 ukers alder.

Det er flere måter å studere når den beste tiden for å levere en valp er. Du kan gjennom isolasjonsstudier finne de ulike sensitive periodene hos en valp. Men det er også mulig å ta et større tilfeldig utvalg av hunder og se på den atferden hundene viser og kartlegge når valpene ble solgt.

Ettersom vi ikke gjennomfører isolasjonsstudier av hensyn til dyrevelferd og etikk, vil det mest hensiktsmessige og også enkleste være å kartlegge dagens atferd og få kjennskap til når hunden ble solgt fra oppdretter. Dette er en type studie som bl.a Jagoe og Serpell (1995), Jagoe, (1994) og Appleby et al (2002) har gjennomført. Disse konkluderer bl.a. med at det er en økt risiko for at en hund utvikler atferds problemer om den selges særlig eldre enn 8 ukers alder.

Så langt har ikke Turid Rugaas og hennes meningsfeller kommet med dokumentasjon på hvorfor en skal selge valper ved 10-12 ukers alder. Venter i spenning

Referanser:

Appleby, David; Bradshaw, John W.S; Casey, Rachel (2002) Relationship between aggressive and avoidance behaviour by dogs and their experience in the first six months of life. Veterinary Record  2002;150:434-438

Jagoe, J.A. (1994) Behaviour Problems In Domestic dogs.A Retrospective and Prospective Study to Identify Factors Influencing Their Deveolpment. Upublisert PhD Cambridge University

Serpell, James og Jagoe, J.A. (1995) Early experience and the Development of behaviour. I The Domestic Dog: Its Evolution, Behaviour and Interactions with People redigert av James Serpell

 

  • Hei Cat
    For en tid tilbake fikk jeg store problemer med nettsiden,
    den var nede og med et nødskrik klarte jeg å få den opp igjen. Flere av
    kommentarene ble borte i denne prosessen. Samtidig deles artiklene også på
    Facebook og de har blitt diskutert en del der. Jeg tror Facebook egentlig er
    det største stedet for diskusjon for tiden.

    Det som er skrevet over er bare et kort svar på en pågående
    diskusjon. Og man får ikke med alle nyansene, forutsetningene osv så det er
    godt med gode spørsmål slik du kommer med 🙂

    Du har mange spørsmål og jeg forsøker å svare på noen av de, så får vi komme
    tilbake til mer etter hvert.

    Jeg ser det er flere faktorer som påvirker hvordan valpen
    blir bl.a.:
    *Foreldrene til valpen (Arv)
    *Oppdrettermiljøet
    *Leveringsalder
    *Hvem som får kjøpe valp
    *Miljøet til valpekjøper

    Så langt er alle faglige råd at den beste gjennomsnittlige
    leveringsalder er 8 uker. Men det er en rekke forutsetninger som tilsier at en
    kan levere noe senere eller noe tidligere avhengig av en rekke faktorer bl.a.
    som listet over. Men når man skal gi råd er det ikke like lett å komme med alle
    forutsetningene, det gjør det vanskelig og blir lett uoversiktlig for den jevne
    hundeeier.

    Da valpen er i en sensitiv periode for sosialisering og
    habituering i perioden ca 3-12 uker skjer det meste av sosialiseringen og
    habitueringen hos oppdretter. Hvis oppdrettermiljøet er rikt og likner en del
    på det miljøet som valpekjøper har, så er det ikke så farlig om en venter noe
    med overlevering av valpen.

    Hvis oppdrettermiljøet er fattig og oppdretter bor langt fra
    tettbygd strøk og valpen skal flytte til valpekjøper som bor i by eller
    tettsted, da vil det være en fordel å kanskje hente valpen litt tidligere.

    Ca 1/3 av de hundene jeg har hatt på atferdskonsultasjon har
    hatt manglende sosialisering som den viktigste faktoren bak atferdsproblemet.
    Hundeier forteller f.eks. at de har kjøpt hunden usett og møtte oppdretter på
    halvveien eller hentet valpen i en kasse på flyplassen. De har ikke sett
    oppdrettermiljøet, har ikke spurt om hvordan det har vært og har heller ikke
    hatt kompetanse nok til å vite at det kan være lurt å spørre om.

    Andre forteller at:
    *valpen ble hengende igjen for salg hos oppdretter og de
    fikk den til redusert pris
    *oppdretter hadde tenkt å beholde valpen selv, ”men ettersom
    det er du så skal du få kjøpe den”
    *valpen hadde utstillingsfeil
    *de valgte å kjøpe valp der da de løp å gjemte seg bak
    sofaen eller ikke kom for å hilse på av medlidenhet.

    Aggresjon hos hund oppstår vanligvis pga flykt og angst.
    Manglende sosialisering og habituering er en viktig faktor.

    Vi vet egentlig lite hvem valpekjøperne er. Det produseres
    ca 40-50 000 valper pr år
    *Ca 60 % er førstegangs hundeeiere (Bakken, 1992).

    Vi vet litt mer om de som har hunder med atferdsproblemer.
    En kjenner til at det er høyere forekomst av
    atferdsproblemer hos hunder eid av førstegangs hundeeiere. Det er en større
    andel av familier med tenåringsbarn som gir opp hunden (avliver eller
    omplasserer) når det oppstår atferdsproblemer.

    Det er større andel av de med store hunder som deltar på
    kurs og som oppsøker råd når det oppstår atferdsproblemer, enn de med små
    hunder.

    Det er også forhold ved hunden. Ca 2/3 av hunder med
    atferdsproblemer er hannhunder. Forekomst av atferdsproblemer varierer mellom
    raser og starter ofte i puberteten.

    David Appleby publiserte en artikkel basert på sine
    atferdskonsultasjoner i 2001 (?) og så at det var en rekke fellesnevnere ved de
    som hadde frykt og angst. 94% flyttet fra oppdretter eldre enn 8 uker gamle,
    65% kom fra en oppdretter som bodde på landet og flyttet til en by/tettsted, 66
    % av valpene var ikke oppstallet inne i hus der folk oppholdte seg.

    Blant de ca. 1500 konsultasjonene jeg har hatt er 65-71%
    (varierer med år) av valpene eldre enn 12 uker når de flyttet fra
    oppdretter.

    En valp som kommer til et travelt hjem og må lære å være
    alene hjemme og lære å være i bur på relativt kort tid har en større risiko for
    å utvikle atferdsproblemer enn en valp so
    kommer til et hjem hvor familien har satt av ferien til å tilvenne
    valpen det nye hjemmet, nye rutiner og det å være alene. Kunnskap, holdninger og hvordan familien
    ellers bor og lever vil påvirke valpen mye. Men grunnlaget for hvordan valpen
    vil mestre dette varierer med rase, kjønn, individ og de erfaringene valpen har
    gjort seg hos oppdretter.

    En valp som kommer flyttende til en travel familie når den
    er 12 uker gammel og må lære å være alene hjemme og kanskje også i bur i løpet
    av en ukes tid vil ha en større risiko for å utvikle separasjonsangst. Det
    kommer av at frykt/tilknytningsperioden for valpen er på topp omkring denne
    tiden og valpen vil med større sannsynlighet øke sin tilknytning til familien
    ev enkeltpersoner i familien, som igjen øker faren for utvikling av
    separasjonsangst.

    Den jobben en oppdretter gjør med miljøet til valpene,
    sosialisering og habituering er veldig viktig og legger grunnlaget for hvordan
    valpen vil bli senere og legger også grunnlaget for at ny eier vil kunne lykkes
    med videre sosialisering og miljøtrening. Valpens periode for sosialisering
    avsluttes rundt 12 ukers alder. Det er derfor viktig at valpekjøper har igjen
    noe av denne tiden slik at valpen kan bli sosialisert og habituert til det
    miljøet og livet hos ny eier.

    Det trenger ikke være en sammenheng mellom en stor
    oppdretter med flere tisper både hjemme og ute på for og det å produsere
    veltilpassede valper. Det finnes oppdrettere som har en tispe som får kanskje
    et eller to kull og som gjør en kjempejobb.

    Det korte som er skrevet i innlegget over belyser ikke alle
    sidene av det å få en veltilpasset valp. Det er mange sider ved det.

    Uansett mener jeg at oppdretterne må tillegges mer ansvar.

    Det er oppdretterne som bestemmer hvilke individer som det
    avles på.
    Det er oppdretterne som sosialiserer og habituerer valpene
    Det er oppdretter som bestemmer når valpene skal selges
    Det er oppdretter som velger hvem som får kjøpe valp
    Det er oppdretterne som gir råd med på veien

    Oppdretterne legger altså grunnlaget for om valpen vil være tilpasningsdyktig
    eller ei. Så er det opp til valpekjøper å gjøre det beste de kan utav det
    arbeidet oppdretter har lagt ned.

  • Cat

    Jeg undrer meg over at ingen kommenterer artiklene her inne?! Er det få som leser, eller er interessen ikke til stede, eller vil ingen gi deg motstand på dine meninger?
    Jeg har arbeidet med hund i mange år og driver Dyreklinikk i Bergensområdet, jeg er også instruktør på hund og har fulgt ditt arbeid i alle år.
    Det jeg undrer meg over er skepsisen mot at valpen skal være minimum ti uker før den selges. Denne debatten hadde man også på katt, der skepsisen også var stor, men nå er det sterkt kritisert å selge en kattunge under 12 uker.
    Klart katt ikke er det samme som hund, det er opplagt, men er skepsisen den samme? Skepsis er vanskelig å håndtere. Har man først blitt skeptisk, er det vanskelig å snu skeptikeren til å bli overbevist.
    Jeg vil likeve peke på en del svake momenter ved skeptiske argument mot å selge valp eldre enn ti uker.
    Først av alt savner jeg at det diskuteres hvem valpens kjøpere er.
    Dokumentasjon som viser at valper kan har større anlegg for å utvikle aggresjon hvis de selges senere enn åtte uker, er utviklet i laboratorie (som du beskriver), det tar ikke hensyn til hvilken type hjem valpen kommer til.
    Jeg savner belysning av hvordan det kan være for en 8 uker gammel valp å komme til ett hjem uten hundeerfaring, med fire barn og travle liv.
    En valp på 8 uker som skal lære å være alene i bur på under en uke fordi familien har jobb og aktiviteter? Man kan debattere hvorvidt de skulle skaffe seg hund, men det er en annen debatt. Nå er utganspunktet at mange slike familier kjøper hund. Spørsmålet jeg savnet da, er om ikke en eldre hund egner seg bedre?
    Det neste naturlige spørsmål blir da, hva gjør oppdretter med valpen mellom 8 og 10-12 uker? Man må belyse hvilket arbeid oppdretter legger ned i sitt arbeid med valpene.
    Jeg kan ikke se at dette er med i søkelyset på din konklusjon.
    Skal man legge til rette for at dårlige oppdrettere kan selge hunder ved 8 uker fordi de ikke er særlig interessert i å ha dem lengre? Kan ikke dette også føre til aggresjon? Usikkerhet? Og hvem klarer å tolke forskjellen? De utrente tolker som oftest usikkerhet som aggresjon.
    Vi møter mange av dem på klinikken. De ville ha valper på tispen fordi det er så gøy, og så tjener de jo litt, men mer enn 8 uker gidder de ikke.
    I en drømmesituasjon skulle oppdretter gjøre jobben sin og hjemmet valpen kommer til være godt forbereder. Slik fungerer det ikke i mange tilfeller.
    Jeg tror debatten må rotes i hverdagens virkelighet. Valpens alder må vurderes etter flere kriterier og det må basere seg på oppdretter og hjemmet den skal til (og da er selvsagt rundene gått på forhånd med tanke på rett hund? skal ha hund? osv)
    Samfunnet endrer seg og hundeholdet endrer seg med.
    Dersom alle faktorer kommer med i denne debatten, kan man finne riktig utganspunkt for gode svar.
    Jeg håper du tar en runde til for å dokumentere svaret du er kommet frem til. Jeg er redd at svaret ikke står skrevet i sten. Hundehold er dynamisk og endrer seg i forhold til samfunnet og mennesker. Derfor må teoriene også være dynamiske slik jeg ser det.
    (Man må også avklare med sikkerhet at definisjonen på aggressivitet hos hund er definert likt hos alle debattanter.)