Sosialiseringsperiode hos hund

 

Jeg leser med interresse at punkt 5 i artikkelen 10 gode råd diskuteres på Canis med tittelen: «Er virkelig sosialiseringsfasen over etter 12. uke?». Her diskuteres når sosialiseringsperioden er, og også hva som er sosialisering, preging og miljøtrening

Jeg har skrevet boken Valpesosialisering som handler om sosialiseringsperioden, for den ivrige leser vil den utdype og nyansere mer enn hva jeg får plass til her.

Hva er preging, miljøtrening og sosialisering?

 Preging

Konrad Lorenz og gjess som er preget på han

Preging ble først utdypende beskrevet av Konrad Lorenz og karakteriseres ved:

  1. Atferden er et resultat av en passiv eksponering til en stimulus
  2. Atferden er irreversibel eller veldig vanskelig å endre på
  3. Det er begrenset til et tidlig stadium i livet

Typiske eksempler på preging finner vi hos fugler som gjess og ender som følger etter det første bevegelige objektet de ser etter at de har klekket ut av egget. Det viktige med preging er at dyret lærer å følge etter mor. Dette er spesielt viktig for dyr som er oppe og går med en gang. De skal følge etter mor for å skaffe mat, få beskyttelse og å kunne rømme fra rovdyr sammen med mor og resten av flokken.

 Svartdal og Flaten (1998) beskriver preging slik:

”Preging er en form for læring der medfødt sosiale responser blir utløst av og rettet mot kun de objekter som erfares i en begrenset tidsperiode like etter fødselen”

Lieberman (2000) definerer preging slik:

”The development by an animal of a strong social attachment, normally to its mother, during the early period of life”

Ettersom hunder er en altricial art og er døv, blind og relativt immobil de første 2-3 ukene etter fødsel, er det mindre sannsynlig at hunder preges i denne forstand. Det er gjort et studie  hvor en ga et valpekull en klut som en person hadde hatt under klærne. Etter et par mnd ble det testet om valpene hadde noen preferanser for denne personen i forhold til en annen. Resultatet viste at valpene oppsøkte denne personen mer, enn kontrollpersonen. Men dette er kun et valpekull, det var ikke noen kontrollgruppe og det ble heller ikke testet med lukten fra flere personer. Derfor er det egentlig vanskelig å si noe om valper preges med lukt.

De ulike artene blir ved fødsel, eller klekking, født mer eller mindre sensorisk og motorisk utviklet. Arter som er født lite utviklet kaller vi altriciale og har en periode hvor de oppholder seg i boet, inntil de er såpass utviklet at de kan begynne å utforske omverdenen og bli kjent med artsfrender. Arter som er født godt motorisk og sensorisk utviklet kaller vi precociale. Disse er oppe og går kort tid etter fødsel/klekking og kan følge etter mor og løpe fra rovdyr. Disse artene må vite hvem mor er, disse preges på henne.

Miljøtrening

Miljøtrening er egentlig det samme som habituering. Hunden er spesielt sensitiv for habituering parallelt med sosialiseringsperioden. I denne perioden lærer hunden ekstra godt å ikke bry seg nevneverdig om ting som skjer i miljøet. Dette gjelder f.eks  det å kjøre bil, være i bymiljø, oppleve lyder og ting som beveger seg. Hunder kan også habituere til andre hunder og mennesker ved at den lærer å ignorere de.

Sosialisering

Sosialisering er å lære å kommunisere med, samhandle med og kjenne igjen. Gjennom sosialisering vil hunden også ikke rette jaktatferden mot den arten den er sosialisert på.

Oppsummering

  • Preging – Skjer de første to døgn etter fødsel hos precociale arter. Dyret lærer å følge etter det første store objektet det ser, gjerne mor. Spedyret følger da etter mor for å få mat og bli beskyttet mot farer.
  • Miljøtrening – Er det samme som habituering, men hunder er spesielt sensitiv for denne type læring paralellt med sosialiseringsperioden.
  • Sosialisering – Hunder lærer å kommunisere med og kjenne igjen den arten, eller varianter av den arten den har erfaring med.

 

Når begynner sosialiseringsperioden?

Hunder blir født døve og blinde, og relativt immobile. Det er først når de kan se og høre og bevege seg mer at sosialiseringsperioden begynner. Dette skjer når hunden er omkring 3 uker. En har sett en variasjon på ±  1/2 uke, så en sier at sosialiseringsperioden starter ved tre ukers alder, pluss minus en halv uke. Når sosialiseringsperioden starter varierer med rase og linje. Derfor er det like riktig å si at sosialiseringsperioden begynner ved 2,5 uke som 3,5 ukes alder.

Sosialiseringsperioden starter når valpen er 3 ±1/2 uke gammel.

Hvor lenge varer sosialiseringsperioden?

Sosialiseringsperioden er ikke over plutselig, men avtar gradvis. Sosialiseringsperioden varer til hunden begynner å vise frykt for det ukjente, dermed avtar den. Igjen ser vi variasjoner mellom raser og linjer, og vi ser også at sosialiseringsperioden kan bli strukket noe ut om valpen er i et rikt miljø. Men om valpen er i et fattig miljlø vil sosialiseringsperioden bli noe kortere.

Denne figuren viser sosialiseringperiode og fryktperiode slik presentert av Scott og Fuller i 1965. Legg også merke til den optimale perioden for soslisering.

Den primære sosialiseringsperioden er mellom 6-8 ukers alder. I denne perioden er valpen fortsatt hos oppdretter og det er viktig at denne perioden blir godt utnyttet til det beste for valpen.

Sosialiseringsperioden varer til hunden er ca 12 uker ± hele to uker. Hunders sosialiseringsperiode varer i utgangspunktet til de er et sted mellom 10 og 14 uker. Når en leser forskjellig litteratur står det av og til 10 uker, 12 uker, 14 uker eller kanskje også 16 uker. Alt er egentlig riktig, men det kommer an på hvilke forutsetninger en legger bak.

Det finnes en rekke måter å gruppere atferdsutvikling på. Den vi vanligvis snakker om er etter Scott og Fuller. 
(a) Modell etter Mech 1970 og Packard 2003, (b) Scott og Fullers modell (1965), (c) Modell etter Fox (1965), (d) to hypoteser om utvikling. Figur hentet fra Adam Miklosi.

Mange studier som senere er gjort på hunders atferdsutvikling er isolasjonsforsøk hvor en isolerer hunder i ulike perioder enten fra mennesker eller andre hunder, for senere å se hvordan de reagerer på de som de var isolert fra. Denne type undersøkelser ble hovedsakelig gjort på 50 og 60-tallet. Mange slike forsøk vil i liten grad bli akseptert i dag fordi de ikke er etisk forsvarlige. Nå ser en oftere på voksne hunders atferd, og sammenlinker atferden med de oppvekstmiljøene de har hatt. Dette er bl.a. gjort av Serpell og Jagoe (1995) og Appleby m.fl (2002).

I et isolasjonsforsøk ble Beagle og Fox Terriere isolert mellom 3 og 16 ukers alder. De viste tilnærmet normal atferd da de var i buret sitt, men i sosiale situasjoner med andre hunder deltok de ikke i leken. Da de ble plassert i nye miljø viste de sterke fryktreaksjoner. Disse hundene fikk ingen artsidentifisering med egen art. Gjennom andre deler av dette studiet konkluderte de med at fryktperioden starter ved omkring 7 ukers alder. (Fuller og Clark, 1966)

En gruppe valper ble håndtert daglig fra fødsel fram til 5 ukers alder. Gruppe 2 ble ikke håndtert av mennesker og ble i tillegg sosialt isolert fra 4-5 ukers alder. Begge gruppene ble testet ved 5 ukers alder. Det viste seg at gruppe 1 viste tilknytning til mennesker og viste ”dominans” over gruppe 2. Gruppe 2 var nærmest ”hyperaktive” i nye situasjoner, de ignorerte kullsøsknene og de lekte alene (Fox og Stelzer, 1967). De fant noe av det samme som Fuller og Clark (1966).

Konklusjonen fra dette forsøket ble at, korte erfaringer kan ha stor innvirkning, spesielt omkring 4 ukers alder.

 

Her ser du hvordan sosialiseringsperiode hos rev har endret seg kun ved å selektere på tamhet. Hos de somestiserte revene ser sosialiseringsperioden ut til å sammenfalle med sosialiseringsperioden hos hund. Figuren er hentet fra Ludmila Trut

En gruppe valper ble oppdrettet i innhegning samen med tispa. De hadde ingen visuell kontakt med mennesker. Valpene ble fjernet fra innhegningen ved 2, 3, 5, 7 eller 9 ukers alder. De ble flyttet til et normalt kennelmiljø med individuell kontakt med mennesker i en uke før de ble flyttet tilbake til innhegningen igjen. Det var en kontrollgruppe som var i innhegningen hele tiden.

Da valpene var 14 uke gammel ble de testet mot mennesker. Kontrollgruppen var ekstremt redd mennesker, de var ikke trenbare, de tisset på seg, de kastet opp og viste aggresjon i nærvær av mennesker. Valpene som ble fjernet fra innhegningen da de var 2 eller 3 uker gammel viste lik atferd som kontrollgruppen. Valper som ble fjernet ved 5 eller 7 ukers alder viste interesse for mennesker. Og valper som ble fjernet ved 9 uker viste tendens til å unngå mennesker. Konklusjonen ble at det var en optimal periode for sosialisering mellom 3 og 12 uker, og at om hunden ikke har erfaring med mennesker innen 14 ukers alder vil den vise sterk frykt resten av livet (Friedman, King og Elliot, 1961).

Førerhundvalper som ble sendt for vertsfamilier før de var 12 uker gammel hadde 90 % stor sjanse for å bli en førerhund. De valpene som ble i kennelen til de var 14 uker gammel viste fryktreaksjoner og hadde en generelt lavere selvtillitt (Pfaffenberger og Scott, 1959).

Valper som hadde minimal kontakt med mennesker de første 12 ukene ble reservert resten av livet, spesielt ovenfor fremmede mennesker. Men det viste seg at det var stor variasjon mellom kull og innen kull (Feddersen-Petersen, 1993).

Hva er minimalt kontakt med mennesker? I laboratoriestudier er dette lett å teste. Fuller (1964) fant ut at sosialisering mot mennesker kan ha effekt med kun 2×20 minutter pr dag. Scott og Fuller (1965) rapporterte også en positiv respons bare ved noen få minutter med øyekontakt pr dag. Hubrecht (1995) erfarte at 2,5 minutter pr dag med kontakt med mennesker da valpene var 5-11 uker gamle gjorde at de lettere viste interesse for mennesker da de ble testet ved 6 og 11 mnd.

En gruppe valper ble håndforet fra 3 dagers alder og isolert fra 3,5 ukers alder. En annen gruppe ble isolert fra tispa inntil 8 uker. En tredje gruppe ble avvendt ved 3,5 uker og så isolert. Deretter ble de testet ved 5, 8 eller 12 ukers alder mot en passiv observatør. Og de ble testet ved 12 ukers alder for sosial preferanse.

Resultat et ble at de håndforede valpene var mer aggressive mot normale valper. Og bare valper som vokste opp med kullsøsken viste preferanse for andre hunder og kunne leke uten aggresjon (Fox og Stelzner, 1967).

Flere av undersøkelsene over ble utført i laboratorium, og rasen var ofte Beagle. Laboratoriemiljø er veldig forutsigbart mht miljø og rutiner. Det er med stor sannsynlighet variasjoner mellom raser, og dermed også varighet av sosialiseringsperioder. Studier på andre arter viser at den sensitive periodens lengde og tidspunkt kan påvirkes av miljø

Atferdsproblemer og sen levering av hund

Av de hundene jeg har hatt på konsultasjon har en stor del av de blitt solgt fra oppdretter eldre enn 12 uker gammel. Det samme har bl.a. David Appleby også sett på de som har kommet på konsultasjon hos han.

I 2002 undersøkte David Appleby m.fl. forekomsten av atferdsproblemer i England sett i relasjon til ulik grad av sosialisering og miljøtrening. Det var 1518 hunder med i undersøkelsen, hvorav 953 hannhunder og 565 tisper.

Her fant han bl.a. ut at:

  • Av hundene som viste unnvikende atferd (frykt uten aggresjon) hadde 68,2% av dem blitt oppdrettet i fjøs, skjul, stall, garasje m.m. 94% flyttet til nåværende hundeeier etter at de var 8 uker gammel. Disse hundene hadde også liten erfaring med urbane miljø.
  • Hos hunder som viste aggresjon mot ukjente mennesker, var også majoriteten oppdrettet i fjøs, skjul m.m. og hadde liten erfaring i urbane miljø.

Jagoe har også gjort liknende da han gjennomførste sin doktoravhandling  (i USA) i 1994 og funnet sammenheng med atferdsproblemer og når valpen ble kjøpt og hvordan den var oppdrettet.

Vedlikeholde sosiale erfaringer

Selv om en valp er godt sosialisert og miljøtrent er det viktig å vedlikeholde dette. Ellers kan det hende hunden blir desosialisert.

Figuren viser hvordan miljøet kan bidra til å utvikle, vedlikeholde eller forhindre utvikling av atferd hos hund. Figuren er hentet fra Adam Miklosi.

Når anbefales å selge valper?

Den anbefalte salgsalder på hund er 8 uker pluss minus en uke, pga rasevariasjon. Da har hunden utviklet seg såpass at den vil mestre en flytting til ny eier godt, og valpen har fortsatt noe igjen av sosialiseringsperioden /habitueringsperioden slik at den kan tilpasse seg til det nye miljøet og nye mennesker, hunder og andre arter.